Ideer som skal kommersialiseres innen biotech og life science kan ha sine utspring i markedsmessige behov, men det vanligste er at de er forskningsbaserte. Det første steget mot en kommersialisering er at ideene må ut fra laboratoriene og forskningsklyngene:

- Fra å ha vært en idé som bare har blitt bevist i et laboratorium er første skritt å sette ideene inn i en kommersiell sammenheng og finne ut hvilket potensiale ideen kan ha i en kommersiell anvendelse. Det er gjerne to veivalg som er aktuelle for denne typen ideer. Det er om produktene skal lisensieres og andre skal produsere og selge dem, eller om man skal bygge opp en egen industriell virksomhet rundt ideen selv, sier Alexander Woxen som er daglig leder i  StartupLab i Forskningsparken i Oslo.

Annen type kompetanse

- Man trenger å se på ideene med nye briller når de skal kommersialiseres. Universitetene har gjerne kommersialiseringsaktører som kan hjelpe til i dette arbeidet, og fungerer som katalysatorer for forskningsmiljøene. Aller først må ideen testes kommersielt for å finne ut om det finnes en appetitt i markedet. Forøvrig er det fire viktige hjørnesteiner som må til for å lykkes. Det er kapital, å bygge et team med kommersielle ressurser, fortrinnsvis med industrierfaring, samarbeidsevner som gjør at du får løftet ideene ut av laboratoriet og satt det i produksjon og sist, men ikke minst, trenger man en utprøvingsinstans, forklarer Woxen.

Tid og risiko

Hvis man lisensierer ideen og lar andre aktører stå for kommersialiseringen trenger man sannsynligvis mindre kapital enn hvis man vil bygge opp sin egen produksjon.

- Det er langt mer krevende å bygge opp en egen produksjon, det krever mer kapital, tar sannsynligvis lenger tid og er forbundet med større risiko. Det krever svært mye å arbeide med denne typen virksomheter og å bygge opp egen produksjon, og det er nok hovedgrunnen til at vi er så orientert mot lisensiering i Norge, konkluderer Woxen.