Av: Peter Evans, Vice President, Product Management, CompuGroup Medical Norway AS

Fra et EPJ-perspektiv kan man likevel funksjonelt sett grovt fordele primærhelsetjenesten i kategoriene fastleger, spesialister, helsestasjoner, legevakter, terapeuter, og pleie-og omsorgstjeneste.

Skillene er dog ikke enkle i realiteten, for det finnes mange gråsoner og underkategorier, og en mengde varianter og kombinasjoner av de forskjellige segmentene.

I sum stiller det sammensatte markedet krav til at dagens EPJ-systemer støtter en enorm mengde av forskjellige behov og krav på en helhetlig måte. Denne bredden, kombinert med stadige endringer og nye krav gir et høyt vedlikeholdsbehov og mindre rom for innovasjon for leverandørene. Per i dag finnes det ikke ett EPJ-system som dekker samtlige behov i primærhelsetjenesten på en god måte, og markedsbildet er nok en sterk bidragende faktor til at det i dag finnes et lappeteppe av systemer og leverandører.

Dette lappeteppet har en selvforsterkende effekt fordi de mange systemene til en viss grad må tilpasses hverandre for å fungere i et digitalt økosystem, spesielt i forhold til systembytte og elektronisk samhandling.

I Helsedirektoratets utredning av Stortingsmelding 9; «én innbygger – én journal» er systemkonsolidering identifisert som en nøkkelfaktor for måloppnåelse. I den sammenheng vurderes det også å innføre et nytt utenlandsk system for å dekke alle behovene i primærhelsetjenesten i Norge i dag. Det er alltid en besnærende tanke å starte med blanke ark, men for oss som jobber med bredden i primærhelsetjenesten til daglig virker dette som en i overkant romantisk tanke. Gjengangstonen ved mislykkede internasjonaliseringsforsøk av EPJ-systemer ser ut til å være en kronisk undervurdering av lokaliseringsbehovet som trengs for å krysse landegrensene, og det er ingen grunn til å tro at primærhelsetjenesten i Norge vil være et unntak.

Systemkonsolidering og måloppnåelse i Stortingsmelding 9 kan og bør oppnås med utgangspunkt i dagens systemer og leverandører, og kreftene til utredningskomiteen bør vektlegge hvordan man kan oppnå dette – ikke hvorvidt. Lappeteppet må utjevnes og forbedres – ikke byttes ut.