Denne problemstillingen var selve kjernen til prosjektet man startet i Trøndelag i 2012. Der så man på hvordan man i større grad enn tidligere kunne la eldre og pleietrengende bo hjemme på en forsvarlig måte ved hjelp av ny teknologi. I korte trekk går løsningen ut på at man utstyrer brukeren og brukerens bolig med ulike type sensorer, sendere og alarmer. Demente kan eksempel vis bli utstyrt med en GPS-sender slik at de kan spores hvis de går seg bort. Andre pleie trengende kan få fallsensorer som automatisk sender en alarm hvis pa sienten skulle ramle. Boligen kan overvåkes på en rekke ulike måter. Døralarm, temperatursensor som varsler om for lav eller for høy temperatur, senso- rer for vannlekkasjer, bevegelsessensorer og sensorer som plasseres i sengen og registrerer hvis brukeren står opp om natta og ikke kommer tilbake til sengen etter en gitt tid.

Ved å samle all informasjonen i denne journalen kan man senere se når en pasient for eksempel falt, og hvor lang tid det tok til hun fikk hjelp.

Samle informasjon

- Slike sensorer har vært kjent teknologi en stund, og vi ble stadig tilbudt ulike produkter hvor fellesnevneren var at informasjonen havnet i en logg tilpasset det enkelte produktet. Det var ikke vi interessert i. Vi ville samle all informasjonen fra alle enhetene i den elektroniske pasientjournalen. Dette satte vi som en forutsetning, for alt som skjer med en bruker skal inn i denne journalen, og det har vi fått til i samarbeid med Visma og Telenor Objects i dette prosjektet, forteller Elin Wikmark Darell som er IT-leder i Værnesregionen.

Ved å samle all informasjonen i denne journalen kan man senere se når en pasient for eksempel falt, og hvor lang tid det tok til hun fikk hjelp. Sensorene er koblet opp mot en såkalt Gateway som videreformidler signaler og alarmer via bredbånd eller mobilt modem til en alarmsentral som viderefor- midler alarmene til hjemmetjenestens mobile enheter. På den- ne måten får de opp en besøksliste som viser hvor de må dra for å løse ulike problemer som brukerne har. Når de har behandlet alarmen kvitterer de ut på den mobile enheten, og hele hendelsesforløpet kan spores i pasientjournalen.

Økt press og økt trygghet

- Brukertjenesten er veldig positive, for de føler at kvaliteten og tryggheten for dem også har blitt bedre når det varsles automatisk, for eksempel ved fall, for da kan de gjøre noe med det. Men det er klart at presset på dem også øker, for alt blir loggført og gjennomsiktig med dette systemet, sier Wik- mark Darell. Innføringen av systemet ble feiret i mars i år, og foreløpig er de i en pilotfase hvor tretten boenheter er med. Ferdig utbygd blir det sannsynligvis noen hundre boenheter med i denne løsningen som er den første helhetlige omsorgsløsningen i Norge.

FRA SENSOR TIL PASIENTJOURNAL

■ Værnesregionens prosjekt er den første helhetlige omsorgsløsningen i Norge.

■ Det benyttes ulike type sen- sorer, sendere og alarmer. Hva som brukes i det enkelte tilfellet tilpasses brukerens behov.

■ Boligene kan utstyres med alarmer for vannlekkasjer, temperatursensorer, bevegelsessensorer, døralarm eller andre typer innretninger etter behov.

■ Brukeren kan for eksempel få trygghetsalarm, fallalarm eller utstyres med GPS-sporing.

■ Informasjonen fra de ulike enhetene samles i en såkalt Gateway i den enkelte boenheten. Den fungerer som en lokal sentral som videresender signalene via bredbånd eller mobilt modem til en alarmsentral.

■ Alarmsentralen videreformidler alarmene til hjemmetjenesten via mobile enheter, og hjemmetjenesten kvitterer ut fortløpende når problemene er løst hos brukeren og de mobile enhetene brukes også til å skrive rapporter.

■ All informasjon fra sensorene og om hendelsesforløp samles i brukerens pasientjournal.