Den medisinske produktnæringen  i Norge har vært i full vekst de siste årene.  Det har økt fra 26 milliarder kroner i 2006, til 37 milliarder i omsetning i 2013. Utfordringen i den norske bransjen er at den består av en del nyetablerte gründeraktører som  sliter med å få kapitalen til å gå i pluss.

I et tøft internasjonalt marked utgjør de norske aktørene en mikroskopisk del, men ved å endre innovasjonspolitikken, kan flere norske bedrifter bli konkurransedyktige, mener partner Erik Jakobsen fra Menon Business Economics.

Det store kostnadsproblemet

Mange gründere i helsenæringen sliter med kostnadene. Det er ofte vesentlig mer kostbart og tidkrevende å utvikle ny teknologi og nye merkevarer innen helsenæringen, enn det er i andre bransjer.  For at de mindre selskapene innen helsenæringen skal ha en sjanse til å overleve, er de helt avhengig av å komme seg inn på det internasjonale markedet.

I tillegg til at de små aktørene må investere store summer i produktene, er det enorme markedskostnader som må til før de kan lykkes i konkurransen mot de store og veletablerte selskapene. Tross dette,viser verdiskapningsanalysen for medisinske produkter gjort av Menon Business Economics i 2015, et positivt lyspunkt.

­–Det som er interessant og som kom fram i vår undersøkelse, er at mange av de små aktørene i helse-Norge faktisk har klart å komme seg inn på det internasjonale markedet. Men det er et  tøft marked, og mange går dessverre konkurs før de rekker å tjene de store pengene, forteller Jakobsen.

–I motsetning til andre næringer som for eksempel IT-bransjen, har ikke aktørene i helsenæringen et hjemmemarked og teste produktene før de går internasjonalt. Starter du en bedrift innen IT, bygger du opp en kundekrets i Norge før du utvider utenfor landegrensene, men det er ofte ikke mulig i helse-Norge fordi markedet ligger utenfor landets grenser, forklarer han.

Dette er fordi det som regel er et lite eller ikke-eksisterende privatmarked for helsenæringsprodukter og sykehusene handler ofte fra veletablerte store internasjonale og norske leverandører. Noe som gjør det vanskelig for de nyetablerte aktørene å komme opp fra ”Gründerfasen” til lå bli et etablert selskap. For å lykkes hjemme, må de lykkes internasjonalt først.

Politikerne må ta tak

I følge verdiskapningsanalysen for medisinske produkter, gjort av Menon Business Economics  i 2015, er 17 prosent av medlemene hos Oslo Medtech, i «gründerfasen» - det vil si at de ennå ikke har solgt et eneste produkt, eller at kostnadene er minst dobbelt så store som inntektene.

Veien ut av «gründerfasen» er lang og krever mye kapital for å lykkes i markedet for medisinske produkter. For at flere norske aktører skal klare å overleve i det tøffe markedet både nasjonalt og internasjonalt, har Jakobsen to forslag:

–Det ene, er å gjøre det mer attraktivt å investere i helserelaterte bedrifter, enten gjennom såkornfond eller gjennom skattemessige insentiver.

–Den andre typen er å gjøre hjemmemarkedet mer dynamisk og innovativt.  Oslo Medtec jobber for at kommunene skal være mer innovasjonsorientert med leverandørene sine. På den måten får de norske selskapene et større marked på hjemmebane, de får testet ut produktene og  de får større finansielle budsjetter til å bruke på internasjonal markedsføring og relasjonsbygging, sier Jakobsen.

­–Det er et stort potensiale der ute og gründerne kan gjøre det godt, men hvis vi ønsker at Norge skal bli større på medisinske produkter i et globalt marked, så trenger de tålmodig og kompetent kapital til å finansiere kommersialiseringen, sier han.

Fakta:

  • Oslo Medtechs 135 medlemsbedrifter hadde en helserelatert omsetning på 7,7 milliarder kroner, skapte verdier for 3,1 milliarder.
  • Hele 24 prosent av medlemsbedriftene i Oslo Medtech er gründerbedrifter med betydelig negativt driftsresultat eller ingen salgsinntekter. For å lykkes trenger bedriftene solid finansiering, målrettet markedsarbeid og kommersielle salg.
  • Næringens omsetning har vokst fra 27 til 37 milliarder kroner i perioden 2006 til 2013.
  • Veksten ventes å ligge på 12-16 prosent frem mot 2020.
  • Medical products-næringen har en ekstra lang investerings- og kommersialiseringsfase som krever både mye tid og kapital for å komme igjennom.
  •  17 prosent av bedriftene i medisinske produkt-næringen, befinner seg i «gründerfasen» hvor enten kostnadene er dobbelt så store som inntektene eller de har lønnsinntekter men ikke salgsinntekter

Kilde: Menon Business Economics