Fakta

I 2014 ble det gjennomført helsevitenskapelig forskning for 8,2 milliarder danske kroner.

Pasienter som er med i kliniske studier kan få tilgang på nye medisiner 6-7 år før de kommer på markedet.

I 2015 var det 41 nye industrifinansierte fase 1-studier i Danmark.

- Det som har blitt gjort i Danmark, og som har ført til at vi har lyktes, er blant annet at det har vært en generell vekst i forkningsbevilgningene til helsevitenskapelig forskning gjennom en årrekke. I 2014 ble det gjennomført forskning for 8,2 milliarder danske kroner, og det gjør denne forskningen til den aller største i Danmark, sier Allan Skårup Kristensen som er sjefkonsulent for forskning og innovasjon i Lægemiddelindustriforeningen i Danmark.

Skårup Kristensen påpeker også at Danmark har hatt fokus på klinisk forskning i en årrekke, og har en nasjonal handlingsplan som bedrer det offentlig-private samarbeidet. Samtidig er regelverket forenklet og brandingen av Danmark styrket overfor utlandet.

I Norge har vi ikke tid til kliniske studier

- De siste tre tiårene har antall kliniske studier blitt drastisk redusert i hele Norden, også i Norge. Det er dramatisk for pasientene, for det kan bety lengre ventetid på nye legemidler. Pasienter som er med i kliniske studier kan få tilgang på nye medisiner seks-syv år før de kommer på markedet, og for mange er dette den eneste måten de kan få medisinen på. Kliniske studier gjøres i et samarbeid mellom sykehus og legemiddelindustri, og det kreves at myndighetene legger til rette for slike samarbeid. Danske myndigheter har kommet mye lenger enn norske. De har startet et prosjekt som heter National Experimental Therapy Partnership (NEXT), som er et samarbeidsprosjekt mellom danske myndigheter, sykehus og legemiddelindustrien. Myndighetene har lagt 50 millioner kroner på bordet, legemiddelindustrien 75 millioner. Målet med NEXT er å gjøre Danmark til det foretrukne landet for kliniske studier i tidlig fase, og det har gitt resultater; i 2015 var det hele 41 nye industrifinansierte fase 1-studier i landet.

Danske myndigheter har vært fremoverlente, og det har gitt resultater. I Norge er det mye fine ord om at det skal legges til rette for kliniske studier, men ingen sier noe om hvordan.

Dermed får flere pasienter tilgang til nye legemidler, sykehusene får være helt oppdaterte på det siste nye, og industrien får en infrastruktur som er optimalisert for kliniske studier. I Norge er det nettopp infrastrukturen ved sykehusene som er et av hovedproblemene. Det mangler studiesykepleiere og prosjektkoordinatorer, og de ansatte får stadig strammere budsjetter og høyere produksjonskrav å forholde seg til. Da blir det ikke tid igjen til kliniske studier, sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem.

- Danske myndigheter har vært fremoverlente, og det har gitt resultater. I Norge er det mye fine ord om at det skal legges til rette for kliniske studier, men ingen sier noe om hvordan. Kapasiteten ved norske sykehus er et større og større problem. Hvem skal ta politisk ansvar for å bygge en infrastruktur på sykehusene som gjør at de kan delta i kliniske studier? Ikke bare i teorien, men i praksis? spør Bekkemellem til slutt.