Drømmeløftet er merkelappen på den storstilte satsingen. Skaperkraften i helsenæringen skal mobiliseres. Å få frem næringspotensial, utfordringer og konkrete innspill er målet. De skal danne grunnlag for strategi for innovasjon, akkurat som i andre næringer der vi ser et potensial. Etter hvert skal innspillene i aktuelle næringer nedfelles i en rapport som danner grunnlag for en anbefaling til den norske regjering om fremtidig satsing, ifølge avdelingsleder Ole Johan Borge i Innovasjon Norge.

Hvordan skape vekst?

– Blant de 80 Drømmeløftarrangementene er det flere som dreier seg om helsenæringen. Oslo Medtech har for eksempel arrangert Drømmeløft for helsenæringen i Oslo-regionen, der et av temaene var hva som skal til for å få næringen til å vokse. Hvordan rigge for å utnytte potensialet? Norge er langt fremme på kreftområde, men hvordan bruke erfaringer herfra og utvikle en vekstnæring innen helse, der norske bedrifter og offentlig virksomhet samarbeider om felles mål, spør Borge.

Samspill privat-offentlig

Svaret ligger i utvikling av ny norsk teknologi som kan anvendes innen helse og velferd, teknologi som først og fremst skal assistere hjemmebehandling. Norge er tidlig ute i en internasjonal sammenheng, men hvilken utfordring møter helsenæringen når en teknologi skal utvikles og tas i bruk? Et viktig grep er å lykkes med samspillet mellom det private næringslivet og offentlig virksomhet.

Det offentlige er markedet, og det er behov for incentivordninger som stimulerer et samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet, både i utvikling og implementering av løsninger. Det er behov for tydelige måltall, og på drømmeløftarrangementene kom det frem at offentlig virksomhet må bli beordret i denne retningen, ifølge Borge.

En gryende helsenæring

– I fremtiden vil det teknologiske komme til deg som person, og ikke omvendt. Den store hemmeligheten ligger i å utvikle en teknologi til nytte for personene som trenger det og de som jobber i helsesektoren. Norge er gode på teknologi, helsenæringen er en betydelig næring, og i AS Norge er helsekostnader en vesentlig del av statsbudsjettet. Vi ser nå en gryende næring, flere steder er bedrifter organisert i klynger sammen med andre naturlige aktører, blant annet offentlig virksomhet, sier Borge.

Fremoverlente myndigheter

Ifølge ekspertisen er utviklingsarbeidet håndterbart, men å teste ut produktene i stor skala før driftsfasen er krevende. Endringsvilligheten er altså til stede, men hva med praksisen? Næringen trenger et større initiativ fra det offentlige, fra ordføreren ned til de ansatte som leverer tjenester.

-Det må gis veiledning om hvordan de skal gjøre fremtidsrettede innkjøp, og det må kanskje opprettes incentivordninger, slik som i Nederland, der legene kan ta en høyere takst når pasienten møter opp via videosamtale over internett.

Da slipper man til gjengjeld kostnader til frakt av pasienter. Vi trenger nå fremoverlente myndigheter, som styrer oss til å ta i bruk en ny teknologi på helsesektoren. Målet er at Drømmeløftet skal være et bidrag i så måte, ifølge Borge.