- Norge står overfor store utfordringer knyttet til helse og omsorg i årene framover. En aldrende befolkning, flere personer med sammensatte og kroniske sykdommer i tillegg til høyere krav er sentrale hensyn vi må ta. Disse utfordringene må vi løse i et samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet. Et slikt samarbeid vil kunne gi økt verdiskaping, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Neste år legger regjeringen for første gang frem en helseindustrimelding.

- Helsenæringen er viktig. En friskere befolkning og et lønnsomt næringsliv som skaper verdier og arbeidsplasser er perspektivene for en godt innrettet helsemelding. Regjeringen ser derfor frem til å legge frem en stortingsmelding om helsenæringen slik Stortinget har ønsket. I denne meldingen vil en styrket konkurransekraft stå sentralt for å oppnå de store gevinstene vi ser for folk og næringsliv. Et fruktbart samarbeid mellom helsenæringen og den offentlige helse- og omsorgstjenesten er en fremtidsnøkkel, sier Røe Isaksen.

Gode forutsetninger for vekst

Næringsministeren mener at Norge har et konkurransefortrinn med sin helhetlige og gode helse- og omsorgstjeneste, gode nasjonale helseregistre og gode forsknings- og teknologimiljøer.

- Politisk satser vi på forskning og innovasjon, og helsenæringen er nettopp en forskningsintensiv, patentintensiv og innovativ næring. Forutsetningene for vekst er gode. Norge har et effektivt skattesystem, god infrastruktur, høyt utdannet arbeidskraft og politisk stabilitet. Og Norge trenger selvsagt alle typer gode næringer som skaper lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping, forteller Røe Isaksen, som tror suksess innen helsenæringen representerer store muligheter for Norge internasjonalt.

- Vi er et lite land, med et relativt lite hjemmemarked. Svært mange av bedriftene i helsenæringen orienterer seg derfor klokt nok mot globale markeder som er store og voksende, sier Røe Isaksen.

Veksten bare øker

Administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, påpeker at Norge har investert tungt i kunnskap i mange år, og at det er noe vi må høste mer verdiskaping fra.

- Vi har en lovende industri som allerede eksporterer for over 20 milliarder og omsetter for 60 milliarder i året. Veksten ser ut til å bare øke fordi behovet for helseløsninger og medisiner øker. Helseindustrien kan bidra til å skape mange av de nye jobbene som Norge trenger i fremtiden, sier hun.

Tre eksempler

Et eksempel på en suksesshistorie innen forskning og ny medisin, er revmatiske pasienter.

- Før var mange uføre og sengeliggende. I dag er de fleste i jobb, takket være Norges satsning innen medisinsk behandling på 80-tallet, sier Bekkemellem.

Dagens store satsningsområder er kreftbehandling. Målet er å gjøre kreft til en kronisk sykdom man kan leve godt med, i stedet for en dødelig sykdom. En av morgendagens utfordringer er Alzheimers. Her forskes det mye, og store globale legemiddelselskaper har midlene til å forske og utvikle medisiner over veldig lang tid for å løse de store problemene for fremtiden.

- Her har vi ikke hatt så stor suksess. Dette er en av gåtene vi må jobbe mye med i fremtiden, sier Bekkemellem.

Immunterapi, en suksess

Jónas Einarsson, CEO ved Radiumhospitalets Forskningsstiftelse (Radforsk), jobber med å utvikle nye behandlinger og medisiner til kreftbehandling. Han kan fortelle at det foregår mye spennende innen kreftforskning.

- En stadig større andel av de som blir behandlet med immunterapi, blir enten helt kvitt kreften, eller de lever godt med kreft. De kan fortsatt ha noen svulster igjen, men det ser ut som om immunsystemet holder de i sjakk. Rundt 80 prosent av pasientene som får en kreftdiagnose i dag, lever etter fem år. Vi er kanskje på vei til å gjøre kreft til en kronisk sykdom, sier Einarsson.