I juni 2014 presenterte et bredt sammensatt utvalg med blant annet representanter fra fem departementer, akademia og næringslivet et forslag til en strategi for forskning og innovasjon i helse-sektoren.  Som det fremgår av HelseOmsorg21 må helse- og omsorgssektoren utvikles som et næringspolitisk satsingsområde. Det er nødvendig om vi skal lykkes med å tilby fremtidsrettede tjenester og utvikle en bærekraftig sektor.

For å bidra til at helse og omsorg blir et næringspolitisk satsningsområde mener LFH at:

  • Det må tydeliggjøres at innovasjon og tilrettelegging for næringsutvikling skal være en oppgave for helseforetakene på linje med andre sentrale oppgaver. Dette kan gjøres gjennom utarbeidelse av ny lovtekst og/eller i tildelingsbrev til helseforetakene.
  • Det må settes måltall for bruk av innovative offentlige anskaffelser i helseforetakene og i kommunene. Leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO, DIFI og KS viser til klare effekter og må få tildelt økte midler.
  • Det er behov for strategiske møteplasser og bedre samspill slik at næringslivet kan utnyttes som en konstruktiv løsnings- og innovasjonspartner sammen med myndighetene. På en slik arena vil det være naturlig at bedrifter og næringslivsklynger kan delta sammen med myndighetene, og hvor også andre nøkkelaktører som NITO, Tekna, Innovasjon Norge med flere gis plass.
  • I kommunemarkedet går utviklingen særlig tregt. En rekke innovative teknologiske løsninger er allerede tilgjengelige, men tas ikke i bruk. Det skyldes blant annet at kommunene fortsatt ikke har tilstrekkelig kjennskap til mulighetene ny teknologi gir for nye og mer effektive tjenester, og at det er behov for økt  kompetanse på innovasjon gjennom offentlige innkjøp og budsjetteringsprosesser. For å stimulere til innovasjon, skalering og rask innføring av nye løsninger, er det behov for kraftigere insentiver.
  • LFH har derfor sammen med NHO gitt innspill til budsjettforslaget 2016 om behovet for en ordning der kommunale tiltak for innovative nye løsninger i helse- og omsorgssektoren utløser statlige bidrag, med en statlig ramme på 500 millioner kroner. Ordningen bør bare utløses dersom kommunene bidrar. Det vil gi langt bedre insentiver til implementering og større kraft i omstillingen av helse- og omsorgssektoren.