– Jeg er en fremtidsoptimist, og helsenæringen er spesielt spennende. De prosessene som er i gang nå vil kunne gjøre Norge ledende på feltet, sier Høyre-politiker Kårstein Løvaas (H).

Løvaas forteller at de nå jobber med Helsenæringsmeldingen som vil være tilgjengelig neste år.

– Helsenæringen er viktig, og viktig for verdiskapingen i Norge. Vi snakker mye om hva vi skal leve av etter oljen, og jeg tror helsenæringen vil være et av bena vi skal stå på, sier Løvaas.

Han forklarer at Helsenæringsmeldingen ikke bare er viktig for verdiskapingen, men også for pasientene.

– Hvis Norge er med som en motor i arbeidet for å løse de vanskeligste helseutfordringene, tror jeg det vil gi et løft for hele helsetjenesten, og målet på sikt må være at vi har enda flere gode og effektive behandlinger som reduserer presset på helsetjenesten, sier Løvaas.

Mer ut av helsekronene

– Det er viktig at vi får på plass en Helsenæringsmelding, fordi det betyr muligheter for både pasienter og næringslivet i Norge, sier stortingsrepresentant Tuva Moflag (AP).

– Vår felles helsetjeneste, og ikke minst alle dataene vi sitter på, representerer store muligheter for Norge i tiden fremover. Vi trenger å få mer ut av helsekronene våre, og vi trenger å skape nye arbeidsplasser i helsenæringen.

Pasienten først

Moflag forteller at det er høye forventninger til meldingen og synes det har tatt lang tid å få den på plass.

– Jeg er særlig spent på hvordan vi skal bruke meldingen til å sette Norge på det internasjonale kartet, og bruke eksempelvis registrene våre i forskning og næringsutvikling, sier hun.

– Pasientenes tilgang til nye innovative legemidler blir ofte diskutert i mediene. Har Norge et godt nok system for å sikre at vi raskt tar i bruk nye legemidler?

– Det tar for lang tid i dag. I Arbeiderpartiet har vi som mål at du skal få den beste behandlingen i den offentlige helsetjenesten, da må vi sørge for at innovasjoner i industrien kommer pasientene raskere til gode. Det er viktig å fokusere på tiden det tar fra nye medisiner utvikles, til de kan tas i bruk.

Medisinsk utvikling

– Visjonen for et fremtidig helse-Norge er best mulig helse tilpasset den enkeltes behov, og innenfor økonomiske rammer som er levedyktige, forteller assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

For at Norge skal henge med i den medisinske utviklingen bør det investeres midler slik at vi får utviklet en infrastruktur for persontilpasset behandling, forklarer han.

– Vi må raskt ta i bruk de mulighetene som ligger i ny teknologi innen helse, og brukere må aktivt tas med i utformingen av fremtidens helsevesen.

– Går digitaliseringen av helsesektoren for tregt?

– Vi skal ikke glemme at det har skjedd fremskritt. Det er krevende å få alle interessentene til å gå i takt som helseforetak, kommuner, fastleger. Det er ikke teknologien, men kultur, struktur, finansiering og incentivordninger som er problemet. Nasjonal styring og en finansiering som understøtter nasjonale løsninger må derfor på plass for å øke takten, forteller Opdalshei.

Persontilpasset behandling

– Økt bruk av persontilpasset behandling vil medføre mer effektiv bruk av ressursene. Rask implementering av ny teknologi, herunder økt digitalisering, vil medføre at arbeidsprosesser kan gjøres mer effektivt. Bedre samhandling mellom de ulike helsenivåene gjør at noen oppgaver kan løses med lavere ressursbruk, sier Opdalshei, og fortsetter:

– Vi må også satse på forebyggende tiltak allerede nå. Men ja, det vil være en utfordring for et bærekraftig offentlig helsevesen når vi får økt behov etter helsetjenester, og også økte medisinske muligheter.