× Hvilke utfordringer står vi overfor i Norge som gjør at vi bør bygge opp en sterk innovasjonsbasert helseindustri i Norge?

Kristin Ørmen Johnsen (H): Selv om vi kommer til å produsere olje og gass i mange år fremover ser vi at aktiviteten i olje- og gassektoren er i ferd med å avta. For å opprettholde verdiskapingen trenger vi flere sterke næringer og da peker helsenæringen seg ut som veldig interessant. Dette er en næring som kjennetegnes av innovasjon, den er forskningsintensiv og ikke minst er helseindustrien internasjonal. Det gjør at markedet er globalt og gjør at potensialet i denne næringen er stort.

Else-May Botten (Ap): Vi trenger omstilling og det er behov for å skape nye arbeidsplasser. Den norske helseindustrien har kommet godt i gang, og dette bør vi bygge videre på. Verden står også overfor en rekke helseutfordringer og det er behov for å se på nye løsninger globalt, det åpner også opp for et stort internasjonalt marked for nye legemidler og produkter.


× Hvilke forutsetninger har vi for å lykkes?

Kristin Ørmen Johnsen (H): Vi har stor innovasjon- og forskningsaktivitet i helsesektoren. Innen helsenæring forskes det for 2,5 milliarder kroner i Norge*. Vi har et veldig høyt kompetansenivå. Vi har gode helseregistre, er en nasjon som er raske til ta i bruk IKT, og har en god infrastruktur i forhold til mange andre land.

Else-May Botten (Ap): Vi har en sterk velferdsproduksjon og et velorganisert samfunn, med en befolkning som i stor grad er villige til å ta i bruk nye løsninger. I tillegg har vi et høyt utdanningsnivå og god kvalitet på forskningen, noe som legger et godt grunnlag for videre utvikling. Mange av de ressursene som finnes i havet kan kanskje utvikles til legemidler. Noe har vi kunnskap om allerede, men jeg tror nok det også ligger mange nye muligheter skjult i havet fortsatt. Vi har også en biobank og et helsedatamateriale som er svært bra her til lands. Bruken av det bør også diskuteres.


× Hvordan kan vi dyrke denne industrien i Norge og skape flere arbeidsplasser?

Kristin Ørmen Johnsen (H): Behovet for risikovillig kapital er stort, særlig i den tidlige fasen av innovasjonsprosessene, siden det krever mye testing og utprøving fra en prototype er utviklet, til et ferdig produkt kan lanseres på markedet. Derfor vil det være hensiktsmessig å vri de offentlige virkemidlene, slik at de private tør å satse. For eksempel kan det offentlige sørge for en større risikoavlastning, ved å innrette de statlige fondene på en litt annen måte. Andre økonomiske virkemidler er å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere selskapsskatten ytterligere og å gi skattefradrag for langsiktige investeringer. I tillegg må ledere i helseforetakene legge til rette for at forskningsarbeidet munner ut i kommersiell virksomhet via Universitetens kommersialiseringsselskaper (TTO) og klyngesamarbeid.

Else-May Botten (Ap): Det er viktig at vi ser på hele verdikjeden, at vi bygger opp under TTO’ene ved universitetssykehusene, at vi skaper sterke klynger og at vi knytter oss opp mot samarbeidspartnere og klynger som er globale. Vi må også styrke statens ansvar for innovasjon og industrisamarbeid, og vi kan også stimulere bransjen ved å gjøre offentlige innkjøp på en måte som bidrar til mer innovasjon.

 

× Hvordan skal vi forhindre at biotekselskaper flytter utenlands?

Kristin Ørmen Johnsen (H): Vi må ikke stille oss slik at vi tilbyr dårligere konkurranseforhold i Norge enn i de landene vi konkurrerer med. Det er viktig å innrette skattene og offentlige virkemidler slik at ikke bedrifter flytter ut.

Else-May Botten (Ap): Å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft er viktig. De kommersielle selskapene må også bli møtt med gode rammebetingelser fremfor skepsis. Vi må bli flinkere til å snakke opp næringen og se det potensialet som ligger her. Vi trenger denne næringen, og derfor må vi legge forholdene best mulig til rette slik at næringen kan vokse i Norge.