– Norsk helsevesen er godt, men det som er godt kan bli bedre. Helsetjenestene, pasientene, forskerne og næringslivet vil alle ha nytte av økt samarbeid for å adressere de utfordringer og muligheter som ligger i kunnskap og ny teknologi, sier direktør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Forskningsrådet skal sikre at forskere, klinikere og næringsliv jobber tett sammen for å løse problemer, bygge internasjonale nettverk, bygge norsk helsenæring, og gjøre helse-vesenet bedre.

– Vi er på riktig vei, og det kan vi se i de spennende prosjektene vi støtter, blant annet i våre senterordninger, innovasjons- og teknologiprogrammer. Det blir stadig mer e-helse, mer klinisk uttesting, mer privat-offentlig samarbeid og mer industrialisering i form av produksjon i disse prosjektene.

Forskning og innovasjon

Norge er et attraktivt land for forskning og innovasjon, blant annet på grunn av gode miljøer, infrastruktur, kostnadsnivå og virkemidler, ifølge Fahlvik.

– Forskningskvalitet, nyskapingskraft, et godt offentlig helsevesen, gode helsedata med mer, er også goder av betydning for helsenæringen. Likevel kan samspillet mellom privat og offentlig sektor bli bedre, forklarer hun.

Forskningsrådet med andre jobber derfor med å støtte mer førkommersielt samarbeid og innovative offentlige anskaffelser.

– Alene satser Forskningsrådet mye på forskning og innovasjon innen helse, og mer enn 1,3 milliarder i 2017. Her er det rom for mer, men også for oss å bli flinkere til å tilrettelegge for etterspørselsdrevet forskning og innovasjon.

Helsenæringen i Norge

– Vi har utarbeidet en rekke offentlige rapporter om helseinnovasjon, både ut i fra et næringsperspektiv, og ut i fra et pasient- profesjons- eller offentlig sektor perspektiv, sier Erland Skogli i Menon Economics.

Menon lager årlig den mest omfattende og eneste oversikten over helsenæringen i Norge, i følge Skogli. De siste par årene har de arbeidet med problemstillingen «innovasjon i offentlig sektor».

– Helsevesenet må gjøre som andre offentlige sektorer, og fokusere mer på å utfordre leverandørene på å finne løsninger som totalt sett gir mer og bedre helse for pengene.

Pasienten står i fokus

– Helsevesenet må sakte, men sikkert begynne å fokusere på såkalt helseutkomme og verdibasert outcomes based-health, det vil si at man betaler for de helseresultatene man får av for eksempel en metode, medisin, teknologisk løsning og behandling, forklarer Skogli.

Videre forteller han at å endre både anskaffelser og egen utviklings-innovasjonsaktivitet ved å starte måling av resultater, for eksempel i form av liv spart eller økt livskvalitet for pasienter som følge av vellykket behandling, og gi alle aktører muligheter og incentiver til å tenke nytt om hvordan helsetjenester skal organiseres vil gi mer ønsket effekt for pengene.

– I fremtiden, eller faktisk allerede i dag, leverer legemiddelaktører som AbbVie mye mer enn en pille som det skal betales for per dose. Legemiddelaktørene går sammen med andre digitale aktører for å skape løsninger som gir mest mulig effekt for pengene. Det er pasienten som står i fokus, sier Skogli.

Helseinvestering

For at det skal bli mulig å gjennomføre såkalte innovasjonsreformer i helsevesenet er det behov for endringer knyttet til det området Menon jobber mest med, som er vurderinger av økonomien i helseinvesteringer.

– Her er problemet at man i dag bare vurderer noen av de samfunnsøkonomiske nytte-effektene av helseinnovasjoner, og da gjerne bare knyttet til den aktøren som står for og betaler for innovasjonen, sier Skogli.

– Innovasjon i helsetjenesten krever at vi løfter blikket og ser på hvilket helseutkomme, hvilken gevinst for samfunnet, innovasjon gir totalt sett. Så kan man vurdere det opp mot kostnaden, og gjøre en kost-nytte-vurdering slik man gjør i andre sektorer.