I juni publiserte analyseselskapet Menon Economics en rapport som dokumenterer at helsenæringen, som hadde 11 prosent vekst i fjor, både har store vekstmuligheter og allerede skaper store verdier. Fjorårets eksportverdi var på 20 milliarder kroner. Statsminister Erna Solberg skriver i VG 15. juni at «det vil være et historisk feilgrep å ikke legge vekt på potensialet for vekst i helsenæringen. Det samme gjelder bioteknologi, hvor vi står foran en rivende utvikling og har norske fagmiljøer som ligger langt fremme». Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), deler statsministerens tro på at helsenæringen kan gi store bidrag til norsk verdiskaping.

- Det gjøres mye bra i helseforskning og innen medisinsk innovasjon. Norge har gode forutsetninger, og Oslo-området står spesielt sterkt, sier han.

UiO og Oslo Universitetssykehus mottar 70 prosent av midlene som går til bioteknologiforskning i Norge.

- Inven2 er nå det største innovasjonsselskapet i Norden og eies av Universitetet i Oslo som er blant de mest innovative universitetene i Europa. Det ble stiftet flere selskaper i helsenæringen i fjor, disse må skaleres opp fordi de fleste har potensiale på det globale markedet. Det er et taktskifte i næringen nå, og det vil styrke omstillingen til en grønnere økonomi, forteller rektoren.

Det skjer mye positivt rundt Oslo Cancer Cluster, og det er flott at vi får etablert en Helseinnovatørskole i Oslo.

Ottersen får støtte fra Marius Øgaard, daglig leder i Oslo Lifetech, et nettverk for næringsvekst innen livsvitenskap.

- Ved UiO er det 2000 doktorgradsstudenter i medisin og naturfag. Fakultetene med disse fagene har totalt 7700 studenter og er en stor ressurs. Utfordringen er at vi, til tross for alle forskningsmidlene som brukes, enda ikke merker en tydelig effekt i form av bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser. Det er synd, for vi sitter på en potensiell gullgruve, sier Øgaard.

Risikovillig kapital og et produktivt økosystem

En nøkkel for å skape nye bedrifter innen helsenæringen er risikovillig kapital.

- De offentlige fondene bør gi en reell risikoavlastning, da vil det bli lettere å tiltrekke seg privat kapital. Et annet virkemiddel er å endre skattepolitikken slik at det blir enda mer interessant å investere i nye bedrifter, sier Ottersen.

Han mener vi i tiden fremover må bruke hele innovasjonsøkosystemet for å skape ny industri og nye næringer.

- Det trengs fremragende forskning på tvers av fag, innovasjonsrettet utdanning, et godt samspill med næringsliv og helseforetak, og en tydelig satsing på universitetenes kommersialiseringsselskaper (TTO). Mye av dette samspillet er på plass, men det bør styrkes. Det skjer mye positivt rundt Oslo Cancer Cluster, og det er flott at vi får etablert en Helseinnovatørskole i Oslo, sier UiO-rektoren.

Øgaard påpeker at FoU-miljøene leverer:

- Vi må bygge et økosystem rundt dem som skaper nye produkter, tjenester og arbeidsplasser. Næringslivet blomstrer der det finnes særskilte konkurransefordeler. Vi må tenke helhetlig og bygge en infrastruktur som støtter opp under bedriftene. Det må bli lettere for dem å lykkes, sier han.

Min drøm er at det dannes en sterk næringsklynge i nærheten av viktige sykehus- og forskningsmiljøer.

Ottersen framhever behovet for en sterk klynge med en tett fysisk kobling mellom innovasjonsmiljøene, sykehus, universitet og bedrifter. Universitetet i Oslo er opptatt av å legge til rette for nettopp dette med det planlagte bygget for livsvitenskap.

- I miljøene rundt om i verden hvor det vokser frem nye selskaper innen helsenæringen, er det en tett fysisk samlokalisering mellom aktørene. Min drøm er at det dannes en sterk næringsklynge i nærheten av viktige sykehus- og forskningsmiljøer. Hva med en helseklynge på tomten til Ullevål sykehus når den en gang fristilles? Nå gjelder det å tenke stort.

Lærer av Storbritannia

- Legger vi forholdene til rette med bedre tilgang på kompetanse og ressurser, så vil vi over tid bringe frem flere selskaper, sier Øgaard og viser til England.

Britiske myndigheter har stilt seg spørsmålet om hva bedriftene egentlig trenger og gått inn med investeringer. Et eksempel er Cell Therapy Catapult i London, et senter for stamcellebedrifter, hvor staten har betalt for en spesialisert lab og nå lager et produksjonsanlegg. Dette er betydelige investeringer, som enkeltbedriftene ikke ville hatt råd til å bygge på egenhånd.

- Det offentlige har investert og gjort fasilitetene tilgjengelige for flere, og tiltrekker seg dermed oppstartsbedrifter som har gode forutsetninger for å lykkes. Vi kan lære mye av britene i denne sammenheng, sier Øgaard.