Av: Mona Skaret, divisjonsdirektør for Vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge

Men det koster, og vi må tenke nytt om hvordan vi skal levere helse, trygghet og verdighet til små og store i fremtiden.

Landet er fullt av toppkvalifiserte helsearbeidere. Næringslivet har verdensledende løsninger innenfor helse, og potensial for enda mer nyskapning. Norske arbeidstakere har høy utdannelse og vilje til å utfordre og innovere. Alt ligger til rette. Hvordan skal vi sette disse brikkene sammen på nye måter?

I 2014 investerte Innovasjon Norge 147 millioner kroner i helseinnovasjoner i Norge. Midlene bidrar til viktige resultater som kreftmedisiner, økt trygghet for eldre og logistikkløsninger som gir sykepleiere mer tid til pasientene. Et annet eksempel er selskapet Juztmove, som har fått OFU-tilskudd til utviklingsarbeid med Sola kommune. Prosjektet kombinerer opptrening, egenmestring og spillteknologi i et spennende tilbud til innbyggere som nylig har vært igjennom et rehabiliteringsforløp. I Sola vil de ha flere friske folk og færre svingdørspasienter!

Vi har mange som løper foran, og mange vellykkede prosjekter. Men vi mangler ofte spredning og skala. Det gode eksemplets makt synes ikke alltid å være tilstrekkelig. Og de virkelig store flokene synes uhåndterlige. Hvorfor får vi ikke til enda mer?

Historien har gitt oss siloer og enheter fordi det er logisk og nødvendig å organisere offentlige oppgaver etter tema og innhold. Men mange utfordringer knyttet til helse og velferd passer ikke inn i forvaltningssiloene. Innovasjon handler veldig ofte om å hente ut gevinster som ligger på tvers. Dette gjør at vi får mange pilotprosjekter som alle svarer på en liten del av et større bilde. Vi mangler koordinering på nasjonalt nivå. Flere problemer må løses i fellesskap.

Samtidig vet vi at innovasjon innebærer risiko og modig endringsledelse, nettopp fordi resultatet av prosessen er og må være ukjent. Omstilling er ingen «quick-fix» – heller ikke i offentlig sektor. Ledere i Helse-Norge skal sørge for å sikre pasienters og brukeres beste hver dag. Det er krevende å påta seg risiko, særlig når man har ansvar for sårbare menneskers liv og helse. Vi må belønne og heie mer på de offentlige lederne som bruker innovasjon for å bringe virksomheten fremover.

Vi trenger nye samspillsformer som gjør at brikkene i puslespillet kan settes sammen på riktig måte. Økt bruk av innovative anskaffelsesformer er et viktig grep her. Men tett samarbeid i innovasjonsprosessen er en kritisk suksessfaktor i seg selv. Næringslivet må forstå kundens problem og hvilken arbeidssituasjon deres teknologi, tjeneste eller produkt skal fungere inn i. God dialog i tidlig fase tillater deltakerne i en innovasjonsprosess å dvele lenge nok ved selve behovet som skal løses. Dette gir innsikt og fremdrift, og åpner for løsningsforslag som er mer kreative og brukervennlige. Vi skal be om morgendagens løsninger, ikke hyllevare!

Samfunnsbehovene utgjør et kjempepotensial for norske gründere og bedrifter, og næringslivet kan være en kraftig motor i omstilling innenfor helse og velferd.  Innovasjon Norge kan bidra til å styre og senke risiko underveis. Vi ser også at vi kan og skal gjøre mer på dette området.  Men vi trenger en bred, norsk dugnad for helseinnovasjon. La oss sammen kombinere helsefaglig spisskompetanse, modig ledelse, teknologi og politisk vilje slik at vi kan sette brikkene sammen på nye måter.