SMART prosjektet er støttet av sykehuset de neste 5 år. Lothe sier at utfordringene er å få alle i en travel klinisk hverdag til å avsette tid til å bidra inn i et slikt felles løft, men at dette har gått utrolig bra og at deltagerne (ca 70 ansatte) er entusiastiske bidragsytere til dette  prosjektet som startet i 2014.

Kvalitet i alle ledd - et fokus i prosjektet

Når man skal forske på kreft trenger man utfyllende opplysninger om resultatene ved alle undersøkelser pasientene gjennomfører. Pasienter som kommer til undersøkelse for kreft (kolonoskopi), til operasjon for kreft i tarm, til behandling (cellegift), til operasjon for spredning til lever eller til kontroll kan bli spurt om å delta i prosjektet.  De blir spurt om tillatelse til å ta prøver av svulsten i tarm og eventuelt fra spredningssvulst og om de vil avgi blodprøver som så skal undersøkes i laboratoriet med avanserte verktøy som kan finne alle genfeil i svulsten. Dette lager store mengder analysedata som skal settes sammen med radiologenes undersøkelser, kirurgenes prosedyrer/resultater, kreftlegenes valg av behandling og til slutt pasientens registrerte sykdomsforløp. Det totale sett av data og bilder vil lagres i sykehusets eget utviklede registersystem for forskningsdata (MedInsight). Prosjektet og analysene som skal gjøres er godkjent av helseregionens regional etiske komite og hver pasient som blir spurt og ønsker å delta må gi skriftelig samtykke. Vår ambisjon er at det skal være høyest mulig kvalitet i alle ledd av denne omfattende innhenting og registrering av opplysninger, uttak av biologisk materiale og tilhørende analyser. Dette er også en forutsetning for at man kan stole på at resultatene man kommer fram til er korrekte.

Tarmkreft – et globalt helseproblem

Tarmkreft er en av de mest vanlige kreftsykdommer med ca 4000 ny tilfeller i året i Norge, og sykdommen forårsaker en høyt antall dødsfall. Kun 60% lever 5 år etter diagnose. Behandlingen er først og fremst operasjon men pasienter med øket risiko for tilbakefall får ofte cellegift, noen ganger også stråling.

SMART prosjektet består av flere forskningsgrupper som arbeider med forskjellige delmål, men overordnet er målene å oppdage kreft tidlig, å forbedre inndeling av pasientene i henhold til risiko for tilbakefall slik at behandling bedre tilpasses den enkelte pasient. Prosjektdeltagerne forsker for å utvikle tester som kan forutsi hvem som skal ha hvilken type behandling.

Tarmkreft – en sykdom som får for lite oppmerksomhet

Tarmkreft er ingen «høystatus»-sykdom og ikke noe pasientene gjerne snakker om. Pasienter som står fram offentlig gir sykdom et ansikt og bidrar til øket kunnskap og oppmerksomhet, og det samme gjør sterke og synlige pasientorganisasjoner. Begge deler kan bidra til at det er lettere å skaffe midler til forskning på sykdommen. Det finnes ingen pasientforening for tarmkreft-rammede i Norge, og få pasienter som står fram. Vi er glad for at SMART prosjektet fokuserer på denne pasientgruppen, og takknemlige for all støtte vi får. Gjennom SMART–tildelingen har vi styrket den kirurgiske delen av prosjektet med 2 studiesykepleiere, noe som er svært viktig for å kunne gjennomføre prosjektet, sier Nesbakken.

Eksempler på kliniske utfordringer ved behandling av denne pasientgruppen

Det er mange kliniske utfordringer knyttet til denne pasientgruppen, sier Lothe. Feks vil omlag en tredjedel av de pasienter som opereres for spredningssvuslt til lever ikke ha noen effekt av operasjon, dvs behandlingen fører ikke til øket levetid eller livskvalitet. Hvis vi gjennom vår forskning kan få kunnskap slik at vi på forhånd kan vite hvem som ikke har nytte av operasjon, kunne de vært spart for denne behandlingen.

 Et annet eksempel er at de eldste (>75år) med kreft i tarm vil i praksis ikke bli tilbudt annet enn kirurgi sel om de har høy risiko for tilbakefall. Nyere forskningsdata tyder på at mange eldre vil ha like stor nytte av tilleggsbehandling med cellegift som de yngre. Vi ønsker å studere dette videre i vårt prosjekt slik at flere blir tilbudt slik behandling.

Et tredje eksempel fra vårt forskningsprosjekt er studier som kan klargjøre om dyre, målrettede legemidler vil virke på svulsten hos den enkelte pasient. Dersom vi visste dette på forhånd, kunne behandlingen gies kun til de som har nytte av den. Da må vi bedre forstå samspillet mellom molekyler i cellen og signaler som blir endret eller ødelagt i kreftceller, fortsetter Lothe. Kunnskap om endring i kreftcellenes arvestoff og de konsekvenser det medfører har ført til ny medisin som brukes ved behandling av en del krefttyper. Dette gjelder i liten grad for tarmkreft pasienter, og da kun som livsforlengende behandling for pasienter som ikke kan helbredes. Vi trenger mer forskning for å kunne ta i bruk mer effektive legemidler i tidligere stadier av sykdommer med mål om kurere flere.