Av Ståle Clementsen, spesialist i ortopedisk kirurgi

Samme året som diskusjonen om helsekøer dukket opp, 1985, var antallet nordmenn som ventet i helsekø 50,000. Hvor mange er det i dag? Det er antatt at det i dag ligger mellom 250,000 og 300,000, selv om eksakte tall er vanskelig å få oversikt over. I 1985 åpnet også det første private legesenteret i Oslo, Ring medisinske senter.

Nå finnes det mange private sykehus, og enda flere private tilbydere av helsetjenester. Mange av disse tilbyderne har ledig kapasitet og kan behandle flere, men de har ofte en avtale med det offentlige som begrenser antall pasienter de kan ta i mot. Det private tilbudet i dag er delvis finansiert av det offentlige, delvis av helseforsikringer og til sist av pasienter som betaler av egen lomme. Antall mennesker med helseforsikring har økt mye de siste årene, og det er nå over 400,000 som er dekket, de fleste gjennom jobben.

Hvorfor står pasienter i helsekø?

Noen eksperter har uttalt at det er bra med helsekøer fordi pasienter blir friske mens de står i kø. At de som virkelig trenger det uansett får den hjelpen de skal ha innen rimelig tid. Vi har ikke ventelister for akuttbehandling i Norge, og det er heller ikke særlig utbredt tilbud av akuttbehandling i det private, bortsett fra noen legevakter. Men, holder dette som argument?

Kan man unnskylde mange måneder, ja til og med år i kø med at det ikke er farlig? Hvis en pasient sliter med å utføre arbeidet sitt på grunn av migrene, eller ikke klarer å gå tur med barna sine på grunn av smerter fra et prolaps, er det da greit at de venter i 6 måneder på utredning og behandling? Fordi det ikke er farlig og fordi noen av pasientene vil bli bra i mellomtiden? Bør man ikke la spesialistene ta ansvaret for å stille en diagnose og gi den nødvendige behandlingen så tidlig som mulig, uten å tro at det automatisk fører til overbehandling og utnyttelse av systemet? Pasienter velger privat helse fordi de ikke ønsker å vente uten at de skjønner hvorfor. Når man har et problem, feiler noe, så ønsker man å få hjelp til dette så snart som mulig. Man ønsker et svar på hva som er galt, hva som må gjøres for å fikse det, og hvor lang tid det vil ta å bli bra.

Befolkningsøkning

De neste 10 årene vil befolkningsøkningen på Østlandet, sammen med eldrebølgen, føre til at det offentlige trenger et nytt sykehus på størrelse med Ahus for å kunne holde følge med utviklingen på dagens nivå. Det er allmenn kjent at kapasiteten i hovedstadsområdet er presset nok som den er i dag, og at det offentlige helsevesenet er avhengig av det private helsevesenet for å klare å håndtere denne enorme aktivitetsøkningen.

I disse dager er det frist for innspill til høringsdokumentet om fritt behandlingsvalg som foreligger fra helse- og omsorgsdepartementet. Hvis det blir gjennomført slik forslaget foreligger nå, vil det endre noe? Vil man lage nye køer og mer byråkrati? Eller er det mulig å få til et samarbeid mellom det offentlige og det private helsevesenet til det beste for pasientene? Dette vil man få svar på de neste årene, etter hvert som realitetene i regjeringens politikk blir klar. En ting som er helt sikkert, er at behovet for et privat helsevesen vil være der fremover, uansett.