– Jeg tror blant annet at det vil skje en stor utvikling innen immunonkologi. Det dreier seg om å bruke immunsystemet til å behandle kreft istedenfor mer eller mindre målsøkende molekyler som ofte brukes i dag, sier Ketil Widerberg som er daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Persontilpasset medisin

Resultatet av en slik behandlingsform kan bidra til å gjøre kreft til en sykdom som man ikke lenger dør av, men som pasientene kan leve med. Større kunnskap og mer forskning på arvematerialet vil også få stor betydning. Medisinsk direktør Steinar Thoresen i AbbVie forklarer:

– Som følge av genetisk kartlegging vil vi etter hvert kunne fremstille preparater som vil være ulike fra pasient til pasient. Dette kaller vi persontilpasset medisin. Litt forenklet kan vi si at lungekreft og hudkreft behandles på den samme måten i dag, men i fremtiden blir preparatene skreddersydd til den enkelte pasient i stedet, sier han.

– I et mer futuristisk perspektiv vil vi nok også bli flinkere til å arbeide med forebyggende medisin slik at vi kan unngå å bli syke. Jeg tror også at vi vil kunne finne løsninger på alzheimer- og diabetesgåten og finne behandling for disse sykdommene på sikt, tilføyer Thoresen.

Digitalisering

Operasjonsroboter som arbeider sammen med kirurgene blir sannsynligvis mer vanlig og benyttes allerede innen for eksempel prostatakirurgi. Ekspertene tror imidlertid at de største digitale fremskrittene kommer på andre områder:

– Kunstig intelligens er et begrep som dekker mye, og kan på den ene siden fungere nærmest som et forstørrelsesglass som setter oss i stand til å se nye mønstre og forstå sykdommer bedre. På den andre siden kan kunstig intelligens brukes som beslutningsstøtte for å avgjøre hvilken behandling som er den beste for pasienten, forklarer Widerberg.

– Hvis vi også bruker helsedata som spiller på lag med kunstig intelligens vil det helt sikkert gjøre oss i stand til å stille diagnoser som er mye mer treffsikre enn de vi har i dag, legger Thoresen til.

Det handler om mennesker

Widerberg understreker at fremskritt og teknologisk utvikling vil skje på mange flere områder enn det er plass til å beskrive her.

– Når man utvikler nye behandlingsmetoder må man se hvordan teknologien plasseres inn i det store bildet. Det er alltid pasient og lege som må settes i sentrum. Derfor må teknologien designes og tilpasses til det den skal brukes til og ikke omvendt, sier han.

En dynamisk periode

Lege og hjerneforsker Ole Petter Ottersen, som tidligere var rektor ved Universitetet i Oslo og i dag er rektor ved Karolinska Institutet, har fulgt den medisinske utviklingen i nærmere 40 år:

– Ofte overdriver man fremtidsmulighetene innen den medisinske utviklingen og tror at endringer skjer raskere enn de faktisk gjør. Imidlertid har jeg aldri opplevd en så begivenhetsrik og dynamisk periode i den medisinske forskningen som akkurat nå. Det er fordi vi nå begynner å høste fruktene av de fundamentale oppdagelsene som er gjort innenfor biologien og immunologien over de siste tiårene. Menneskets genom ble kartlagt for nesten 20 år siden, men det er først nå vi ser hvordan dette gjennombruddet gir opphav til nye behandlingsformer og medisiner. Et eksempel er de medisinene som honoreres med årets nobelpris i fysiologi eller medisin, forteller rektoren, og fortsetter:

– Utviklingen skyter også fart fordi vi bringer ulike disipliner som fysikk, kjemi, biologi, medisin og matematikk sammen i det vi kaller Life Science. Nå må vi bli enda flinkere til å benytte universitetenes innovasjonskraft, ikke bare til å utvikle nye medisiner og teknologier, men til å utvikle medisiner og teknologier som kan komme den ressursfattige delen av verden til gode. Vi kan ikke utvikle medisiner bare for et rikt mindretall. Vi må ta et globalt ansvar.