Oslo Medtech er en klynge som består av helseteknologibedrifter, sykehus og kommuner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, investorer og pasient- og brukerforeninger. Klyngens mål er å stimulere til økt innovasjon og vekst i Norsk helsenæring, blant annet ved å adressere behov, og løse ulike utfordringer på en rekke medisinske områder. Leder for klyngen, Kathrine Myhre, forteller at innovasjonen som foregår i klyngen kan gi både brukere, pasienter og deres pårørende bedre liv.

- Ved at sykehus, kommuner, pasienter og pårørende tar i bruk teknologi kan vi sikre bedre kvalitet og brukeropplevelse for både pasienter og pårørende. Ett eksempel er behandlingen av barn med ADHD. Norge ligger på topp i Skandinavia når det gjelder medisinering av barn med ADHD. Disse medisinene kan gi en masse bivirkninger, blant annet søvnvansker og vekstretardasjon. Mange av disse barna får ofte søvnregulerende midler på toppen av ADHD- medisinene. En lege ved navn Charlotte Lunde har sett at det finnes andre måter å hjelpe disse barna, og det faktisk ved hjelp av dataspill. Man skulle kanskje tror at mer skjermbruk var det siste disse barna trengte, men studier har vist at dataspill kan trene kognitive funksjoner hos disse barna, og gi den samme effekten som medisiner. Dette betyr at flere av disse barna i fremtiden kanskje kan slippe bivirkningene medisinene gir.

Oslo Medtech har bistått Charlotte Lunde i å legge en strategi for utvikling av selskapet LundeLab og veiledet i forhold til å skaffe finansiering til å teste ut og verifisere den nye teknologiske løsningen. Finansiering i denne fasen er fremskaffet blant annet via Helse SørØst og Regionale forskningsfond. Løsningen er i en tidlig utviklingsfase, men testing på barn med ADHD foregår i disse dager.

Viktig språkverktøy

Et annet problem som kan løses med helseteknologi er språkbarrierene som kan oppstå mellom helsepersonell og pasienter med minoritetsbakgrunn som ikke snakker verken norsk eller engelsk. I første møte mellom pasient og helsepersonell er det avgjørende at helsepersonell raskt får oversikt over pasientens tilstand og behov for medisinsk behandling, og det er en rekke standard spørsmål pasienten må kunne svare på i første møte.

- Cathrine Rysst, som er lingvist, har utviklet software programmet Universal Doctor, som muliggjør, effektiviserer og kvalitetssikrer kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter uten felles språk. Ved hjelp av en dataskjerm kan pasient og helsepersonell kommuniser via 20.000 standard ord og uttrykk som er lagt inn i programmet.  Løsningen er et enkelt oversetterverktøy, på en rekke språk, som kan brukes på en ipad eller en mobil, og den kommer både skriftlig, og med lyd. Dette hjelper legen med å forstå, ikke bare et annet språk, men også en annen kultur mye raskere. Parallelt bidrar det til å gi likeverdig og trygg behandling av pasienter, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn.

Løsningen har det siste halve året blitt testet ut på fødeavdelingen på Ahus.

- Ahus har mange kvinnelige pasienter med minoritetsbakgrunn, og det er et stort behov for tolkeløsninger i møte mellom pasient og helsepersonell. Dette verktøyet har vært brukt med gode resultater. Det bidrar til pasientsikkerheten, i tillegg til at helsearbeiderne bruker sin tid mer effektivt.

Internasjonalt potensial

Noe av essensen i klyngens måte å arbeide på, er fokuset de har på udekkede behov. De har laget en metodikk de har kalt ’Skulle ønske jeg hadde’, hvor de ser på hva som kan bli bedre, hvilke verktøy som ville gjort livet enklere og bedre, både for pasienter, pårørende og helsearbeidere. Et annet produkt som er utviklet av en av klyngens medlemsbedrifter er en etthånds- sprøyte.  

- Det er et kjent HMS-problem at helsepersonell ofte stikker seg på sprøytespisser. Dagens sprøyter krever at man anvender to hender for å frakoble sprøytespissen fra selve sprøyten, og dette bidrar ikke sjelden til farlige stikk. Legen Christian Mide grep fatt i problemet, og sammen med blant annet industridesignere, har de utviklet sprøyten Luer-Jack som kan betjenes med kun en hånd. Løsningen bidrar til både pasient og bruker-sikkerhet.

Norge har et godt helsevesen, men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Og forbedringene kan omsettes til andre land.

- De utfordringene og behov vi har for å ta i bruk nye helseteknologiløsninger i Norsk helsevesen eksisterer også internasjonalt. Det betyr at de løsningene vi utvikler i Norge, har et potensielt stort globalt marked. Helserelatert næringsliv omsatte for 37 milliarder kroner i 2013, og hadde fra 2012-2013 en verdiskapingsvekst på 5,7 prosent. Dette er altså en næring i sterk vekst. Vi har mye kompetanse og teknologi i dette landet, og vår jobb er å sette sammen aktørene som sammen kan skape nytt og vekst i eksisterende helsenæringsliv. Dette skaper nye arbeidsplasser, og det gir Norge enda et ben å stå på, avslutter Myhre.