- Det forekommer mange unøyaktigheter når man snakker om data- eller IT-kompetanse. Mange forbinder it-kompetanse med koding og sier: «Åja koding – ja, det er viktig». Men det er viktig å skille mellom det som har med koding å gjøre og det som har med bruk å gjøre. Den som koder blir som en bilmekaniker som fikser bilen, mens brukeren er den som kjører bilen. Vi er opptatt av brukerne og syns det er betenkelig at det er så mange brukere der ute som ikke har en brukerkompetanse som er god nok, for da blir ikke arbeidet særlig effektivt, sier Bernt Nilsen som er administrerende direktør i Datakortet.

I norske skoler er det ingen systematisk opplæring i data, og mens det har vært stort fokus på matematikkunnskapene til lærerne har det i langt mindre grad blitt tatt tak i lærernes IT-kompetanse.

- Noen organisasjoner har forstått viktigheten av brukerkompetanse. Blant annet er Gloppen kommune et godt eksempel på en organisasjon som tar disse utfordringene på alvor, fortsetter Nilsen.

Testet kunnskapene

I 2015 gjennomførte Gloppen kommune en undersøkelse for å avdekke hvordan det sto til med datakunnskapene i de ulike etatene i kommunen.

- Bakgrunnen var at brukerstøtten kunne vise til at 90 prosent av alle henvendelsene de fikk ikke dreide seg om tekniske problemer, men om manglende datakunnskap hos brukerne. Etter avtale med fagforeningene gjennomførte vi en anonym undersøkelse. Andelen av de som besto testen i hver enkelt enhet varierte fra 75 prosent og helt ned til bare 25 prosent og snittet var faktisk under 50 prosent, forklarer Geir Liavåg Strand som er organisasjonssjef i kommunen.

Det viste seg at de største utfordringene var innen helse- og omsorgssektoren, det var de som scoret dårligst på undersøkelsen:

- Dette er en sektor der det er veldig strenge krav til journalføring, og vi var rett og slett redde for at journalføringen ikke ble gjennomført riktig på grunn av manglende IT-kompetanse. Derfor var det der vi startet med å sette inn tiltak, fortsetter han.

Tilbød opplæring

- Når kunnskapen er dårlig, så blir også terskelen for å bruke dataverktøyene høyere, og brukerne vegrer seg kanskje for selve systemet, sier Evy Janne Berle Fjellestad som er saksbehandler og systemansvarlig i Gloppen kommune.

Løsningen ble å tilby de ansatte et 50-timers kurs som startet opp høsten 2016:

- Faktisk var det over 100 medarbeidere som tok kurset. De var delt inn i små grupper på cirka 10 personer og kursingen foregikk delvis på fritiden, delvis i arbeidstiden, men også på kveldstid. Det gjenstår å måle resultatene, men vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra de som deltok på kurset, sier Liavåg Strand.

- Jeg er imponert over at så mange sa seg villige både til å delta i testen og tok imot tilbudet om kursing. Opplæring i journalføring blant nyansatte er noe vi prioriterer. Det er rart at det ikke blir fokusert mer på IT-kunnskap under utdanning innen helse og omsorg. Nyutdannede,som ellers er veldig flinke i faget sitt, har nesten ikke IT-kunnskaper knyttet til journalføring. Her er det et stort forbedringspotensial, tilføyer Berle Fjellestad.

Kompetanseheving lønner seg

Tall fra de som gjennomførte brukerundersøkelsen viser at manglende datakunnskaper i en kommune av Gloppens størrelse, med rundt 500 ansatte, medfører et effektivitetstap tilsvarende 13 hele stillinger. Med andre ord er det mye å hente på kompetanseheving på dette området.

Les mer omhvordan du øker  IT-kompetansen hos de ansatte på datakortet.no