Norge står overfor en betydelig utfordring: Færre unge skal ta vare på flere eldre med knappere ressurser. Samtidig vil innbyggerne forvente suverene tjenester fra det offentlige. Dette er en utfordring hver enkelt sektor, kommune og etat ikke må løse på egen håndkun i fellesskap kan det skapes én sektor som er enkel på utsiden og smart på innsiden. Regjeringens nye digitaliseringsprogram er bra fordi det løfter IKT-politikken til å bli fornyingspolitikk. «På nett med innbyggerne» forplikter, og politikken må følges opp gjennom klare tidsfrister for alle i offentlig sektor, ellers blir dette fort en sovepute.

Det må ikke være frivillig å følge digitaliseringsprogrammet verken på lokalt eller nasjonalt plan. Danmark, Estland og Storbritannia er blant landene som har et tydelig innbyggerfokus i sin digitale tjenesteutvikling. I Danmark har de også besluttet at all offentlig kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne innen 2015 skal skje digitalt. I Danmark har de regnet ut at en manuell henvendelse koster 110 danske kroner å betjene, mens en digital koster 3 kroner. Med 33 millioner henvendelser til danske kommuner, gir det et innsparingspotensial på 700 millioner kroner. I tillegg har de i Danmark sett på at en mer effektiv IKT-bruk i kommunal sektor gir et gevinstpotensial på 2 milliarder kroner. Og om alle ansatte i offentlig sektor sparer en arbeidstime om dagen ved smartere teknologibruk, gir det en produktivitetsfremgang på 2,9 prosent og et innsparingspotensial på 9,5 milliarder kroner årlig. I København kommune har innbyggerne hver sin personlige side som de logger inn på med den danske versjonen av elektronisk ID, NemID. Der finner de all korrespondanse med det offentlige i en digital postkasse og over 50 selvbetjeningsløsninger. Dette takket være tett samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter. Sentrale myndigheter har tilrettelagt for felleskomponenter som kan benyttes i lokal tjenesteutvikling. Slik får innbyggerne i København god service fra en samlet offentlig sektor. I tillegg sparer kommunen enorme ressurser som de kan benytte til andre velferdsoppgaver.

Digitale bruksmønstre endrer seg hele tiden, men behovet for en mer serviceorientert offentlig sektor er konstant.

Digitale bruksmønstre endrer seg hele tiden, men behovet for en mer serviceorientert offentlig sektor er konstant. For innbyggerne er det irrelevant hvem som er ansvarlig for ulike offentlige tjenester. Det viktige er at de er tilgjengelige og enkle å forholde seg til. IKT-Norge gjennomførte sommeren 2011 en kartlegging av brukeropplevelsene av offentlige tjenester på nett. Gjennom tre brukerprofiler tok vi utgangs- punkt i kommunen som en samlet inngang til nasjonale og lokale offentlige digitale tjenester. Resultatene viste dårlig innbyggerservice, få digitale tjenester og manglende samhandling på tvers. Det eksisterer med andre ord ikke et digitalt førstevalg i dag.

Vi er halvveis i et interessant digitaliseringsår. Først kom regjeringens digitaliseringsprogram, og en ny digitaliseringsplan for kommunene skrives i disse dager. IKT-Norge er imidlertid bekymret for at nasjonale og lokale digitaliseringstiltak ikke kobles sammen og sikrer digital samhandling og tjenesteutvikling. Vil vi skape bedre offentlige tjenester og en smartere offentlig sektor, må noen styre etater, departementer, direktorater og kommuner i samme retning. Varslede digitale reformer må innebære tydeligere økonomisk styring, tettere sam- arbeid mellom offentlige aktører, fellesløsninger for en smartere offentlig sektor og et reelt digitalt førstevalg for innbyggerne.