Det off entlige Norge kjøper årlig varer og tjenester for hele 400 milliarder kroner. Stat og kommune utgjør dermed en av de største oppdragsgiverne for det private næringsliv. De aller fleste leverandørene er norske, og de aller fleste tjenestene og produktene som staten ønsker settes ut på anbud slik at alle virksomheter kan være med å konkurrere om kontraktene. Pris og økonomisk lønnsomhet ligger til grunn når anbud skal vurderes i det offentlige, fordi det er statlige midler som skal brukes. Likevel skjer det stadig oftere at det offentlige både anbefaler og stiller spesifikke miljøkrav til sine tilbydere.

Miljø som tildelingskriterium

Seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Ronny Ruud, er klar på hva som skal til for at miljø blir en konkurransefaktor i offentlige anskaffelser. – For at miljøhensyn skal bli gjennomgående i norsk verdiska- ping, tror jeg at vi er nødt til å få til et samarbeid mellom det offentlige og det private næringsliv. Vi kan stille krav og lage regler, men vi er nødt til å komme dit hvor en tydelig miljøprofil blir noe som faktisk lønner seg for alle parter, også økonomisk, sier Ruud. Han forteller at Klif har en egen- anskaffelsespolitikk der miljøhensyn vektlegges både i krav og tildelingskriterier når direktoratet leter etter samarbeidspartnere.

Næringslivet er selv ansvarlig

Fornyings- og administrasjons- departementet besluttet i 2009 at off entlige innkjøpere skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt embal- lasje. I Norge er alt som har med innsamling og håndtering av brukt emballasje organisert slik at næringslivet selv er ansvarlig for at det fi nnes gode ordninger. Dette er fordi det er nettopp nærings- livet som bringer inn og selger emballerte varer til kunder. – Å være medlem i en returordning og dermed betale for sin emballasje, er bare ett av flere miljøhensyn virksomheter kan ta. Ofte har vi kanskje større bevissthet om hva som er inni emballasjen. Vi må likevel ikke glemme den siste lille delen for å få gjort det helhetlig, nemlig selve emballasjen, sier Ruud.

Vekk med gratispassasjerene

Bare i 2011 ble det samlet inn over 61 000 tonn plastemballasje og nærmere 10 000 tonn i sopor fra næringslivet. Grønt Punkt er en av aktørene som tilbyr returordning for emballasje. Administrerende direktør Jaana Røine kan fortelle at bare gjennom arbeidet Grønt Punkt organiserer, samles årlig 90 prosent av all vederlagspliktig emballasje inn. Men dessverre er det fortsatt mange bedrifter som er gratispassasjerer i næringslivets returordninger. – Det er ingen lov som pålegger produsenter å ta ansvar for den emballasjen de tilfører samfunnet. Derfor er det dessverre slik at de som er flinke, betaler for at det ryddes opp, mens emballasjen fra de som står utenfor havner i de samme kildesorteringsboksene uten at produsentene er med på å ta regningen for dette, sier Røine.