Rapporten "Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor" ble laget av Vivento i samarbeid med Aganda Kaupang på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet før jul i fjor. Den ser nærmere på i hvilken grad offentlig sektor har tatt i bruk Big Data-teknologi og hvilke utfordringer en vil stå overfor når store volum av data fra ulike datakilder skal analyseres og brukes i sanntid.

- Dette handler faktisk ikke så mye om teknologi, men om hvordan vi som ledere, beslutningstakere og politikere ønsker at samfunnet skal løse sine utfordringer. Bruk av stordata vil få betydning på en rekke samfunnsområder, inkludert hvordan det offentlige vil yte sine tjenester i fremtiden, sier Rune Hjortdahl i Vivento.

Mange terskler

Vivento og Agenda Kaupang intervjuet en rekke forskere og nøkkelpersoner i offentlige fagmiljøer som arbeider med stordata. Et formål var å identifisere flaskehalser for bruk av stordata:

- Teknologien brukes blant annet innen helseforskningen og Vegvesenet bruker den til å forutsi sannsynlig kjøretid og smarteste veivalg. Men generelt sett har vi kommet veldig kort og bruker få av mulighetene i daglig forvaltning. En hovedgrunn er mangel på kompetanse. Virksomheter som vil begynne med stordata trenger kompetanse på dataanalyse, statistiske metoder og analysemodeller. Det er flere terskler her, også økonomiske, sier Gjermund Lanestedt i Agenda Kaupang.

- Vi så også at mange aktører bare fulgte med på utviklingen, men ikke var aktive selv. Dette handler mye om planmessighet. De som har en klar plan og en skikkelig strategi er også de flinkeste til å utnytte stordata, tilføyer Hjortdahl.

Personvern og en storebror som ser alt du gjør

Hvis vi for eksempel hadde analysert Skatteetatens data i sammenheng med NAVs registre, ville vi ved hjelp av stordata kunne avdekke økonomiske misligheter mer effektivt enn i dag, men slik bruk reiser samtidig etiske og personvernmessige spørsmål.

- Hvor åpent tilgjengelig personrelaterte data om bompasseringer, pengetransaksjoner og helseopplysninger skal være og hvem som skal ha tilgang til dem er eksempler på viktige problemstillinger. Helsesektoren har pasientdata i journaler og helseregistre, men spørsmålet er hvordan de skal kunne brukes, hvem som kan få tilgang til dem og om pasientene må samtykke til for eksempel dataanalyser. Mange synes også at det å koble mange ulike data bidrar til et overvåkingssamfunn, fortsetter Lanestedt.

- Vi må finne ut hva slags personvern vi skal ha, og balansere for å håndtere dilemmaer hele veien i dette landskapet. På den ene siden vil bruken av stordata kunne løse en rekke utfordringer, men samtidig reises nye problemstillinger. Vi må på samfunnsnivå ha en diskusjon om hvordan vi skal utnytte mulighetene som ligger i teknologien, skyter Hjortdahl inn.

Innsyn

I Norge har vi noen grunnleggende prinsipper om transparens og innsyn i hvordan beslutninger i det offentlige er tatt. Slik at vi for eksempel kan klage på et forvaltningsvedtak. Ved bruk av stordata vil beslutninger i større grad bli tatt av datamaskiner, på bakgrunn av kompliserte algoritmer og data fra en rekke datakilder. Det kompliserer naturligvis mulighetene for innsyn:

- Dette er enda en utfordring knyttet til bruk av stordata i det offentlige. Vi vil ikke lenger kunne følge de tradisjonelle beslutningsprosessene hvor vedtak utformes og formuleres av en saksbehandler og blir dokumentert i et arkiv. Dette er en av flere ting vi berører i rapporten og som det er viktig å ta hensyn til ved etablering av en politikk for stordata, avslutter Lanestedt.