Av: Knut Fredrik Thorne, generalsekretær i Norsk Pasientforening

Men dette har vi jo hørt før! Annethvert år i flere tiår bryr alle politikere seg om helse og i særdeleshet de eldres kår. I løpet av noen måneder loves det mer av alt og alt skal bli bedre. Med alle disse lovnadene fra alle partier og politikere over så mange år, og med så stor enighet om at noe må gjøres, kan en undres over at dette fremdeles er tema i valgkampen.

Til tross for alle lovnader er min påstand at de eldre har blitt nedprioritert, at tilbudet til de eldre er dårligere og at pasientsikkerheten for de eldre ikke har blitt bedre. Ikke alle eldre får hjelp av god kvalitet, når de trenger det. Det vil avhenge av hvilken kommune man bor i. De kommunale forskjellene er så store at politikernes mål om «å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet» ikke på noen måte er nådd. Det er rett og slett en bløff. Lik tilgang på tjenester blir ikke mulig så lenge sykehjemsdekningen er så forskjellig. I noen kommuner har man rikelig med plasser mens i andre er det stor mangel. Antall plasser pr 1000 innbygger over 80 år er en definisjon SSB bruker. Er du 80 år og trenger plass er selvsagt muligheten for hjelp større i en kommune med 225 plasser pr 1000 innbygger over 80 i forhold til om du bor i en kommune med 125.

Mange kommuner hevder at de har satset på hjemmetjenester fremfor sykehjem, fordi befolkningen ønsker å kunne bo hjemme lengst mulig. Dette er imidlertid ofte en sannhet med modifikasjoner. Det har de siste 10 år vært en sterk vekst i bruken av hjemmetjenester totalt sett. Det som ikke har kommet frem i den politiske debatten og i liten grad i media, er at denne veksten fortrinnsvis har skjedd til personer under 67 år. Politisk har man altså rettet oppmerksomheten sterkt mot eldreomsorgen, men i virkeligheten er det de yngre tjenestemottakere som har fått nyte godt av de økte ressursene til pleie og omsorg.

En annen «eldrebløff» som vi utsettes for er lovnaden om sykehjemsutbygging. Det ble fra Statsministerhold lovet 12000 nye sykehjemsplasser innen 2015. I løpet av 8 år fikk vi 567 og en rekke forklaringer og bortforklaringer på hva man egentlig hadde ment med 12000 «nye» plasser. Når prioriteringer skal gjøres taper de eldre nok en gang.

Men er det så stor forskjell om pasientene bor hjemme eller i sykehjem? Ja for de som er avhengig av pleie, omsorg og medisinsk oppfølgning 24 timer i døgnet utgjør det en stor forskjell, og i noen tilfeller en avgjørende forskjell. I hjemmetjenesten er det slik at vi har en rekke mennesker som er ufaglærte eller med lav medisinskfaglig kompetanse. Dette fraværet av medisinskfaglig kompetanse samt lite tid til observasjoner, gjør at sykdom ikke blir oppdaget. Samhandlingsreformen har forsterket disse problemene, med de eldre som taperne. Den nyopererte blir sendt hjem fordi det er fullt på sykehjemmet, og utvikling av eventuell komplikasjon observeres for sent. Riktig tiltak til rett tid blir ikke iverksatt og resultatet blir økende antall reinnleggelser.

Så min oppfordring til politikerne er: Kast partiprinsippene og gjør noe for de eldre, deres trygghet og pasientsikkerhet. Ikke bare snakk om det annethvert år!