Hallvard Lærum, fagansvarlig klinisk IKT ved Oslo Universitetssykehus, forklarer at dette er den elektroniske utgaven av pasientjournalen - en samling opplysninger om pasienten som brukes for utredning, pleie og behandling. Med slike systemer har man hele tiden tilgang til informasjonen, og man får raskere inn røntgen- og laboratoriesvar. Systemene inneholder også kliniske variabler som blodtrykk og puls, og det er støtte for forordning av legemidler, samt pasientadministrative funksjoner, forklarer Lærum.

– For eksempel booking av timer og lignende.

– Overgangen fra papirjournal til elektronisk pasientjournal har vært veldig gunstig. Det gir en bedre tilgjengelighet, og kan varsle legen om informasjon som må vurderes umiddelbart, slik at behandlingen kommer raskere i gang. Man forhindrer også feil som følge av dårlig håndskrift. Brukt riktig kan systemene forhindre at pasienter blir glemt av sykehuset. Beslutningsstøtte i den elektroniske journalen kan bistå legene i arbeidet, for eksempel minne på at influensasesongen nærmer seg, og hente opp en liste med pasienter som bør kalles inn for vaksine, eller kontrollere legemidler opp mot allergier, dosering, kombinasjoner med andre legemidler og lignende.

Lærum presiserer at elektroniske journaler ikke er risikofritt. – Manglende opplæring kan føre til feilbruk. Bruk av tastatur og mus gir lettere feilvalg, kommafeil og ekstra nuller enn håndskrift, og dårlige brukergrensesnitt kan forvirre brukeren. I tillegg ser vi at jo mer avhengig vi er av elektronikk, jo større blir konsekvensene ved nedetid. Dette utvikler vi nødrutiner for å motvirke, avslutter Lærum.