Kommunen har lenge tilbudt trygghetsalarm til sine eldste innbyggere, slik at de kan bli boende og føle seg trygge i hjemmet, uavhengig av sin helsetilstand. Men det finnes personer med demens som ikke har kapasitet til å håndtere en trygghetsalarm, og for at de skal kunne bo hjemme og ha et verdig liv kreves det nytenking fra kommunens side.  

Oslo kommune tilbyr nå trygghetspakker

- Vi har henvendt oss til det kommersielle markedet, fått hjelp til å utrede og stille de riktige spørsmålene, beskrevet behovet for tjenesten vi ønsker å levere til våre innbyggere, og så funnet de tekniske løsningene. Et bredt utvalg har vært involvert i prosessen for utredning av tilgjengelig teknologi. Dette kalles en innovativ anskaffelse, forklarer spesialkonsulent Øivind Røise og fortsetter:

- For det er flere enn bare innbyggeren som skal håndtere teknologien. Pårørende og helsepersonell er ikke nødvendigvis kjent med slik teknologi, det kan gjøre tjenesten sårbar, og det har vært et viktig aspekt å minimere dette risikomomentet.

- Det er rigget et prosjekt hvor det har blitt gjennomført samlinger. Kommunen, kommersielle aktører som utvikler teknologien, fagmiljø og ikke minst innbyggere og pårørende har vært representert. Et av Norges mest kjente fagmiljøet, SINTEF, har bistått kommunen og prosjektet med sin kunnskap om GPS-teknologi.

Det foregår også annen spennende aktivitet i Oslo kommune innenfor området velferdsteknologi. Kommunen har et overordnet mål om at alle skal kunne bo i egen bolig så lenge de selv ønsker, og det finnes mulighet for det.

Velferdsteknologi skal bidra til at mennesker med funksjonsnedsettelser opplever trygghet, mestring av egen livssituasjon og aktiv deltakelse i samfunnet de er en del av.

Et verdig liv

Tjenesten med GPS-lokalisering er nå en del av kommunens trygghetspakker, den er først og fremst ment for personer med demens.

- Dette er velferdsteknologi som skal sikre og legge til rette for opprettholdelse av aktiviteter som turgåing og annen uteaktivitet, noe som er viktig for mange sier Sigrid Aketun, ergoterapeut ved Geriatrisk ressurssenter.

-En utfordring ved bruk av GPS-lokalisering er at brukeren av tjenesten må kunne gi samtykke til bruk av dette, av hensyn til personvernet. Det er et lovverk å forholde seg til, og vi har fått på plass rutiner om hvordan innhenting av samtykke skal gjennomføres.

- Dette er en individuell løsning for hver enkelt bruker, derfor blir det desto viktigere med oppfølging. Det er ikke slik at man får innvilget denne tjenesten og så må man klare seg selv, kommunen følger opp, legger Aketun til.

- Oslo kommune samarbeider med en privat leverandør som tar i mot melding og rykker ut når «alarmen» går. Det har vært viktig at helsepersonell og pårørende forstår alle sider av tjenesten, og hvem som følger opp hva. Som del av prosjektet er det utviklet en rutine som beskriver samarbeid, roller og ansvar.

- En viktig ressurs i dette arbeidet er demenskoordinator som finnes i alle Oslos bydeler. De bistår innbyggerne og bidrar til å sikre kvalitet og oppfølging av tilbudet. Når man setter i gang denne type tiltak har kommunen stort fokus på kompetanseutvikling, demensteamene og annet helsepersonell får opplæring ved Geriatrisk ressurssenter, Almas hus.

- Det som er et viktig moment ved bruk av lokaliseringsteknologi er at det skal være forankring i helse og ikke teknologi. Tjenesten skal baseres fra innbyggerens perspektiv, og ikke fra teknologiens perspektiv. Det er en forutsetning at teknologien tilpasser seg innbyggeren, og ikke omvendt, avslutter Ellen Andersen, seksjonssjef for Utviklingsenheten for helse og omsorg i Oslo kommune.