Behandles såret av hjemmesykepleien dekkes bandasjeutgiftene av kommunen, mens de som behandles i spesialisthelsetjenesten, hos fastlege og delvis steller selv må betale for bandasjemateriell.  Bandasjemateriell dekkes ikke av frikort. Ved langvarig sårbehandling kan lege søke om refusjon via Helfo, men pasienten må betale en betydelig egenandel. Dette blir feil, sier klinisk sykepleiespesialist med fordypning i sår, Eva Kronholm Heiberg og styremedlem i NIFS.

- Mange får også for dårlig sårbehandling. Dette kan føre til at sår blir kroniske, noe som kunne vært unngått dersom de hadde fått bedre sårbehandling i utgangspunktet. Det er for få steder med god nok kompetanse på sårbehandling rundt om i landet, så tilbudene pasientene får er veldig forskjellige. Vi i sårforeningen ønsker en bedre opplæring av både leger og sykepleiere, også i studietiden. Bruker man gode produkter så vil man måtte bytte sjeldnere, og dermed spare personalkostnader.

Heiberg mener bandasjer skal kunne skrives ut på blå resept.

- Sykepleiere bør få ordinasjonsrett på bandasjer, sånn at pasienten kan få bandasjer på blå resept uavhengig av hvilket nivå de behandles på.

Antall kroniske sår vil øke

God sårbehandling angår i første omgang eldre mennesker, og den kommende eldrebølgen vil føre til en markant økning i antall kroniske sår. Sår har en svært negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet. Nok en god grunn for å få systematisert sårbehandlingen nå, sier Heiberg.

- Dette blir veldig dyrt for samfunnet på sikt. Kompetent sårbehandling, god organisering og bedre refusjonsordninger bør komme på plass. . Svært mange sykepleiertimer brukes på sårbehandling. Med rett kompetanse på forebygging og behandling kan mange sykepleietimer brukes på andre viktige oppgaver.