Tips til helsepersonell:

  • Lytt til pårørende. De kjenner ofte pasienten best, og deres observasjoner kan hindre at ting går galt.
  • Lytt til pasientens historie! Den har avgjørende betydning for riktig diagnose og behandling.
  • Pårørendes observasjoner og kunnskap gir verdifull innsikt i pasientens situasjon.
  • Mange aktører medfører at informasjon glipper. Godt organisert tverrfaglig teamarbeid vil motvirke dette.
  • Våg å gripe fatt i uheldige kulturer. «Fryktkulturen er til skade for oss alle» (Utne & Risøe i kronikk Aftenposten 5.februar).
  • Pasientrettighetsloven skal sikre reell medvirkning gjennom eget behandlingsforløp, men brukerundersøkelser viser at pasienter i liten grad tas med på råd.

Av: Tove Hanche-Olsen, generalsekretær i Norsk Pasientforening

Betydningen av god kommunikasjon i helsevesenet har vært et tema i årtier. Til tross for dette er manglende lydhørhet og mangelfull informasjon nesten alltid en del av de problemer pasienter henvender seg til Norsk Pasientforening med.

Slik har det vært siden foreningen ble etablert, til tross for at betydningen av god kommunikasjon stadig fremheves både av pasienter og helsepersonell. En stor andel uheldige hendelser i helsevesenet kan skyldes dårlige ferdigheter i samhandling og kommunikasjon. Der hvor det har vært satset målrettet på pasientsikkerhetsarbeid med godt resultat, fremheves at kommunikasjon er alfa og omega i dette arbeidet.

Hvorfor svikter det så likevel?

Flere forhold har betydning. De senere års utvikling har gått i retning av mer «industrialisert» medisin, noe som innebærer at standarder og prosedyrer gis mer oppmerksomhet enn den individuelle pasients egenrapporterte behov og erfaringer. Prosedyrekunnskap er viktig, men det særegne ved den enkeltes situasjon kan lett forsvinne når alle blir «like» og behandles «likt».

Mer behandling gis i dag poliklinisk. Denne kjennetegnes av kort observasjonstid,og det gis liten anledning til kommunikasjon. Pasienter og pårørende har kunnskap av stor betydning for riktig diagnose og behandling, og når man ikke når frem med sin versjon av virkeligheten kan dette få alvorlige følger. Dessverre har dette vært tilfelle i en rekke av våre pasientsaker.

Vi erfarer også at i deler av helsevesenet blir informasjon om rettigheter vektlagt fremfor informasjon om sykdom, behandling og følger av behandlingen. Dette reduserer muligheter både for aktiv medvirkning i egen behandling og evne til å forstå når det er fare på ferde og man bør søke hjelp. Et gjennomgående tema i våre henvendelser er at pasienter ofte ikke har forstått hva eget sykdomsforløp og behandling innebærer.

Organiseringen av tjenestene gir rammer for den faglige kvaliteten.  Vårt fragmenterte helsevesen medfører at informasjon av sentral betydning blir borte mellom nivåer, enheter og enkeltpersoner.

Videre undervurderes og underkommuniseres organisasjonskulturens betydning. Endringsvillighet er en stor utfordring i en verden hvor etablerte maktstrukturer, profesjonsinteresser og hierarki lett blir en barriere for kommunikasjon. Den senere tid har fryktkultur i helsevesenet fått bred omtale. Bare gjennom åpenhet kan vi lære av våre feil.

Helseministeren ønsker å skape «pasientens helsetjeneste», hvor pasienter og pårørende anses like viktige som fagfolk og politikere. Dette skjer ikke av seg selv. Ett viktig tiltak vil kunne være å skape en felles journal, hvor pasientens egen virkelighet også kommer frem. Journalen er i stor grad «eid» av helsetjenesten. Det er uheldig at det etableres en sannhet hvor pasienten ikke får anledning til å påvirke historien.

Først når «lære» omsettes til praksis vil «pasientens helsetjeneste» kunne bli realitet.