Advokat Thomas Roander, partner og daglig leder Advokatfirmaet Roander & Co

Jeg tror det er flere årsaker til at pasienter får økt erstatning i domstolene. Saksutredningen i domstolene er grundigere, mer konkret og saksøker forklarer seg. NPE skal utrede sakene aktivt, men saksbehandler jobber ofte under tidspress, og utredningen blir begrenset. Den sakkyndige i NPE undersøker ikke pasienten, og mange bistås ikke av advokat. Selv hadde jeg fem utmålingssaker for domstolene i 2016, og alle fikk høyere erstatning. Jeg tror det er store mørketall og mange som ikke får den erstatning de har krav på. De færreste makter eller har økonomi til å bringe saken inn for domstolene.

 


Christian Lundin, partner I Advokatfirmaet Ness Lundin

Vår egen uvitenskapelige statistikk tyder på at det gjennomgående tilbys vesentlig for lav erstatning, noe som etter min oppfatning er et rettssikkerhetsproblem. Norsk lov sier lite om hva man har krav på annet enn at det skal ytes ‘full erstatning’. Dette er til dels et skjønnsmessig spørsmål. NPE følger et konservativt prinsipp der man i hovedsak kun er villig til å tilkjenne erstatning dersom det foreligger støttende rettspraksis. Ofte tar det da lang tid før prinsippene som domstolene trekker opp blir nedfelt i rutiner hos saksbehandlerkorpset og de skadde blir ikke alltid tilbudt det de egentlig har krav på.

 


Helge Huseby Haug, partner i Norman & Co

Mange skadelidte er fratatt rettmessig erstatning. Høyesterett slo i 2015 fast at NPE stiller for strenge beviskrav i vaksinesaker, og nå overprøves flere av disse sakene i domstolene. Vi har sett to rettsaker der staten har endret syn og erkjent ansvar. Flere skadelidte bør derfor søke juridisk bistand for å vurdere om saken bør prøves for domstolene. Den skadde bør alltid søke juridisk bistand når erstatningen skal fastsettes, da systemet sjeldent leter etter argumenter for at erstatningen skal opp. I en sak fikk min klient medhold i at erstatningen skulle økes fra vel kr 60 000 til over to millioner.