I ambulansetjenesten er det vanskelig å ha oversikt over pasientsikkerheten fordi de færreste av ambulansetjenestene har elektronisk pasientjournal, og fordi det er forskjellige systemer og kulturer for å føre avviksmeldinger. Det man kan måle nasjonalt er antall oppdrag, kjørte kilometer og tidsbruk. Responstiden er den eneste pasientsikkerhetsrelaterte kategoriene av disse.  Selv om man ikke behandler pasienter med fart, så er det en rekke tilstander hvor tidsaspektet har noe å si for utfallet.

Tidsforskjeller

Hvordan er så responstidene i Oslo og Akershus? Den anbefalte maksimale responstiden for en akuttur, hastekode rød, i tettbygd strøk i Norge er på 12 minutter ved 90 prosent av oppdragene. Med den begrunnelsen at vi har en utfordrende geografi i Norge finnes ingen fastsatte myndighetskrav. I sentrum av Oslo nås kravet i 93 prosent av oppdragene, mens bydelene Alna, Grorud og Stovner, et område befolket med 130 000, har en gjennomsnittlig måloppnåelse på 45 prosent. Flere andre steder i Oslo og Akershus har lignende tall. Gjennomsnittstiden i oslotjenesten på røde oppdrag ligger på 18 minutter.

Skjevhet

Hvordan kan Oslo universitetssykehus ledelse og ledelsen i ambulansetjenesten akseptere slike forskjeller? Hvorfor er ikke denne skjevheten rettet opp i når det har vært de samme tallene i flere år? Trolig fordi det ikke er veldig fokus på tid – fordi i Norge har vi anbefalinger i stedet for krav til responstider. Pasientsikkerhet handler også om kapasitet. Kan ressursene forvaltes slik at responstiden blir likere – og bedre?

Ikke prioritert

Da Ambulanseforum for en tid tilbake spurte om man kunne få ut responstidene stasjonsvis i Norsk pasientregister (NPR) som er underlagt Helsedirektoratet, fikk vi til svar at det er mulig, men ikke prioritert. Myndighetene vet at det vil koste svært mange penger hvis man skal stille krav til responstidene. I 2002 ble kravfestede responstider lagt på politisk is etter at en Sintef-rapport tallfestet at det ville koste 225 millioner kroner. Når folk blir ordentlig syke eller skadet, ønsker de naturlig nok en ambulanse raskest mulig, men de vet ikke at myndighetene ikke er så opptatt av dette med tid.

Feil fokus?

Resultatet er at selv innenfor en ambulansetjeneste med tett befolkning som i Oslo finner man såpass store forskjeller. Man har fått tilført ressurser hvert år, men ikke i takt med økningen i oppdrag. I land som Danmark og England inngår responstid som en av kvalitetsindikatorene i ambulansetjenesten. I den nye  norske akuttforskriften som har vært på høring nå, står det absolutt ingenting om responstider.

Mer fokus på responstid, kompetanse, systemer  som gjør at man kan utøve profesjonell internkontroll og standardisering (for eksempel en nasjonal elektronisk pasientjournal) for å kunne sammenligne tjenestene på tvers ville gjort mye for kvalitetskontroll og dermed pasientsikkerheten i norsk ambulansetjeneste.


Thomas Renngård

Alder: 41
Yrke: Redaktør i Ambulanseforum, et nasjonalt tidsskrift for ambulanse- og redningstjenesten
Utdanning: Cand.Philol. 

Live Oftedahl

Alder: 41
Yrke: Redaktør i Ambulanseforum, et nasjonalt tidsskrift for ambulanse- og redningstjenesten
Utdanning: Cand.Philol. 

Fakta

Bakkeambulansetjenesten i Norge

Det er 17 ambulansetjenester i Norge tilknyttet de ulike helseforetakene. Ambulansetjenestene er stort sett offentlig drevet.

Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus er offentlig.

18 minutter var den gjennomsnittlige responstiden på akutturer i Oslo universitetssykehus ambulansetjeneste i 2013. En nasjonal anbefaling fra 1998 sier at ambulansen bør være framme på akutturer innen 12 minutter i tettbygd strøk. Målet var egentlig at antall minutter skulle senkes etter hvert.

Pasientsikkerhet handler blant annet om:

Internkontroll handler om å ha oversikt over hva som foregår. Dette får man blant annet gjennom journaler. De fleste ambulansetjenestene i Norge har fremdeles papirjournaler, altså ikke-elektronisk pasientjournal, og det gjør det vanskelig å vite hvilke behandlinger og tiltak som utføres, fordi man ikke kan føre statistikk  eller forske, og vesentlig informasjon følger ikke pasienten gjennom systemet. Det gjør det også vanskelig å føre internkontroll. Ambulansetjenesten i Oslo har papirjournal.

Barrierer mot feil. En god kultur for avviksmeldinger gjør at man kan fange opp menneskelige feil, og se hva i systemet som tillot at noe feil kunne skje. Det er forskjellige kultur for å sende avviksmeldinger i ambulansetjenestene, og det er ulikt i hvilken grad ledelsen i ambulansetjenestene følger opp avviksmeldinger.  Å følge opp avviksmeldinger i ambulansetjenesten i Oslo er prioritert i ledelsen.

Kompetanse. I Norge er det krav i dag på at en av to i ambulansen må ha autorisasjon som ambulansearbeider. Den andre trenger ikke nødvendigvis ha helsebakgrunn, men må ha en del kurs i akuttmedisin og operative emner. Tjenesten i Oslo har utstrakt bruk av vikarer.

Responstider

93 % av ambulansene i Oslo sentrum er framme i løpet av 12 minutter på akutturer.

39 % av ambulansene i bydel Stovner er framme i løpet av 12 minutter på akutturer.

46 % av ambulansene i bydel Grorud er framme i løpet av 12 minutter på akutturer.