BPA innebærer at en person du selv er med å ansette, ukentlig kommer hjem og støtter deg i å ivareta dine plikter, interesser, behov og ønsker som andre samfunnsborgere. Målsetningen med ordningen er at du skal kunne leve et mest mulig aktivt og selvstendig liv.

Tilbudet begrenser seg ikke til bestemte aldersgrupper, funksjonsnedsettelser eller diagnoser. Først og fremst omfatter det personer under 67 år, med langvarig omfattende bistandsbehov. Det betyr at for å ha rett til BPA, må du trenge assistanse i mer enn 25 til 32 timer per uke, og over en periode på mer enn to år. Likevel er kommunene pliktige til også å ha et tilbud om BPA overfor brukere som faller utenom rettighetsbestemmelsene. Momenter som skal vektlegges i vurderingene om ordningen bør gis, er i hvilke grad BPA vil gi personen mulighet til studier, arbeidsdeltakelse eller bidra vesentlig til å øke brukerens livskvalitet.

To forlengede armer

Innenfor rammen av vedtaket du mottar fra kommunen, kan du styre hvilke oppgaver assistenten skal utføre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis. Du får utdelt et antall timer assistanse, men om du ikke bruker alle timene i løpet av en uke, er det mulig å “spare” timer dersom du ønsker det.  

BPA kan omfatte hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Typiske oppgaver kan være innkjøp av varer, matlaging, vask av klær og bolig, eller hjelp til morgen- og kveldsstell. Videre kan tjenestene bestå av assistanse på skole eller i jobb og med å leve et sosialt liv i felleskap med andre.

Helsetjenester som for eksempel hjemmesykepleie, kan ikke kreves organisert som BPA. Imidlertid kan kommunen velge å legge enkle helsetjenester inn i ordningen, hvis det er hensiktsmessig og forsvarlig. Så sant tjenesten ikke er kontinuerlig, er det også gjort unntak for tjenester som krever flere enn én tjenesteyter tilstede, og nattjenester. Det betyr at om du for eksempel ønsker å reise på ferie, kan du be om assistanse.  

Du inntar en lederfunksjon

Kjernen i BPA er at du inntar en rolle som arbeidsleder. Det betyr å ha det daglige lederansvaret for assistentene. Det innebærer å definere dine behov, delta ved ansettelser og medvirke ved valg av assistenter, lære og veilede assistenter i hvordan hjelpen bør gis, sette opp og følge arbeidsplaner og ivareta andre forhold knyttet til tjenestene. I tillegg må du forholde deg til andre sentrale aktører i en BPA-ordning, for eksempel til arbeidsgiver, kommunen, helsepersonell og andre.

For å bli arbeidsleder er det en forutsetning at du kan ivareta rollen på en forsvarlig måte. Om du ikke klarer å ivareta rollen selv, kan du med hjelp av en medarbeidsleder likevel ha rett til BPA. Medarbeidslederen har tilsvarende ansvar og oppgaver som en arbeidsleder, men må først og fremst sørge for at din stemme blir lyttet til så langt det er mulig. Medarbeidsledere må være et menneske som kjenner deg godt nok til å vite hva du trenger. Så sant brukeren er myndig, er det ofte foreldre, søsken, partnere, besteforeldre eller naboer som velger denne rollen. For barn under 18 år som har foreldreansvar verge, er det ofte vergen som inntar rollen som medarbeidsleder.  

HJELP TIL SELVHJELP – EN RETTIGHET:

«Etter Helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene plikt til å tilby personlig assistanse. Med virkning fra 1. januar 2015 gir pasient- og bruker rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen kunne tilby at tjenestene organiseres som brukerstyrt personlig assistanse.» (Kilde: Helsedirektoratet)