Irene Toften har lenge jobbet som barnesykepleier ved barneavdelingen på Nordlandssykehuset i Bodø. Hun har møtt på mange engstelige barn.

- Unger er veldig forskjellige, noen er engstelige av natur, andre er mer komfortable, men opplevelsen på sykehuset avhenger av foreldrene også.

- Vi har måter å avlede når barnet først er engstelig, men det er viktig at barnet i forkant av sykehus- eller legebesøket blir forberedt av foreldrene, sier hun.

Barnesykepleieren påpeker at det er ekstra viktig for foreldre som har hatt dårlige opplevelser selv, å være bevisst på hvordan de opptrer i forkant.

- Hvis de har hatt uheldige erfaringer på sykehus eller hos lege selv så smitter det over på barnet. Mange er ikke bevisst at de overfører disse erfaringene til barnet sitt.

Spørsmål og svar

- Først og fremst skal ikke barn gå og grue seg, det kan slå ut i sinne og frustrasjon når man først er hos legen eller på sykehuset.

- Det er viktig at barnet blir forberedt, at de blir fortalt at de skal på sykehuset og snakke med doktoren. De må også få stille spørsmål, men man trenger ikke fortelle om de ubehagelige tingene som skal skje under sykehusbesøket, som for eksempel vaksiner. Da går de rundt og gruer seg.

Toften understreker at dersom man ikke vet konkret hva som skal skje så går det an å ringe til sykehuset og spørre, men at man aldri skal utbrodere for barnet.

- Vi opplever at foreldre faktisk ringer og spør for å være sikre på hva de skal si til barnet sitt. Men som nevnt, ikke gi dem unødvendig og ubehaglig informasjon.

Gi dem tid

Når dagen endelig er kommet for den lille å dra på sykehuset er det viktig at det ikke skjer i stressende omstendigheter. Man bør ha god tid og snakke med rolig stemme, slik at barnet ikke opplever negative energier forbundet med oppgaven de står overfor.

Dette gjelder også når man kommer på sykehuset, noe Toften påpeker.

- Jeg tenker mye på at jeg skal være rolig og tydelig, og at barnet må få tid til å bli kjent, se på omgivelsene, ta på ting og føle seg tilpass. De kommer inn og skal kanskje opereres, da kommer mitt behov for å være effektiv i jobben i bakgrunn for at de skal oppleve situasjonen som trygg og ufarlig.

- En annen ting er det å være ærlig. Hvis de skal ta en sprøyte så sier jeg aldri at de ikke kommer til å kjenne noe. For det er jo ikke sant.

- Jeg sier at jeg skal gjøre alt jeg kan for at de skal kjenne minst mulig, også får de en bedøvelseskrem. I tillegg, men det er litt avhengig av barnets alder, så prøver jeg å gjøre det hele litt interessant med litt fantasi.

- For eksempel, hvis de skal ha en veneflon i hånden så dikter jeg litt rundt at det er en stor mygg. Eller så har vi en jagerflybase her i Bodø, så hvis de trenger å ha på oksygenmaske så leker vi at de skal opp i et av jagerflyene og ta på masken som alle jagerflypiloter bruker.

For de foreldre som har svært engstelige barn, ikke bare hos legen eller på sykehuset, men også for eksempel ved behandling av sår og stikk hjemme, så finnes det produkter som er laget for å distrahere barn, og avlede deres oppmerksomhet fra det som er ubehagelig.

Det er også veldig mange som velger å snu hodet bort.

Positive assosiasjoner

Barnesykepleieren forteller at man bør prøve å knytte positive assosiasjoner til sykehus- og legebesøk.

- Det er nok lurt å kombinere en tur på sykehuset eller til legen med en positiv hendelse etterpå, som en tur til byen, en tur på kafé eller noe annet hyggelig, slik at det hele ender med et positivt minne.

Det er likevel viktig at det ikke er en bestikkelse.

- Man skal unngå formuleringer som «hvis du er snill så…», bestikkelser fungerer dårlig på barn og skaper dårlige assosiasjoner.

Når frykten tar overhånd

Til tross for forberedelser og samtaler så er barn fortsatt bare barn, og det kan likevel oppstå en vanskelig situasjon med helsepersonell som prøver å gjennomføre en medisinsk undersøkelse, som blodprøvetagning.

- Vi må ha forståelse for at et sint barn er som oftest bare redd og frustrert fordi de ikke forstår, og da kommer det ut som sinne.

- Da er det viktig for både helsepersonell og foreldre å opptre rolig og bestemt hvis det oppstår en låst situasjon. Vi har metoder for å prøve å roe ned og avlede, med både film og såpebobler og litt andre ting, men noen ganger må vi bare bryte ut av situasjonen og gjøre noe helt annet, sier Toften og forteller om en spesiell «teknikk» når de ser at barnet er redd for personen som skal sette sprøytestikket;

- Når de gråter og er redd for sykepleieren eller legen som skal sette sprøytestikket. De hylgråter og vil ikke – nekter. Så går vedkommende ut og sender inn en annen sykepleier eller lege, og da er det ikke noe problem lenger. Det er det beste når sånt funker, avslutter Toften med latter i stemmen.

Barnesykepleierens beste tips:

  1. Man skal forberede, men ikke overforberede barnet. Ikke snakk for mye om de ubehagelige tingene.
  2. Man skal opptre tydelig, klart og rolig. Hvis forelder er engstelig selv er det viktig å være bevisst på dette og unngå vise det overfor barnet.
  3. Man skal ikke love at ting ikke vil gjøre vondt, eller at de ikke vil oppleve noe litt ubehagelig.
  4. Hvis man ikke vet hva som skal skje under sykehus-/legebesøket – ikke spekulér overfor barnet.
  5. Skap positive assosiasjoner – avslutt dagen med en hyggelig hendelse.
  6. Ingen bestikkelser! «Hvis du lover å være snill så skal du få..»
  7. La barnet få stille spørsmål. Er det ting du som forelder ikke kan svare på så kan man ringe til legen eller sykehuset og forhøre seg.
  8.  Bruk distraksjoner under undersøkelser, prøvetagning eller sårbehandling.