Jeg ville være en jente som alle andre, men det var jeg ikke. Den jenta jeg var, var hun som misforsto mye og fikk ikke med seg det som ble sagt, sier Caroline.

– Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen var det veldig gøy å leke med mikrofonene. Elevene i klassen brukte dem nesten aldri til å snakke i, men brukte dem gjerne til lek og tull. Mikrofonene ble ofte ødelagte og måtte sendes til reparasjon. Det ble mange misforståelser. Når jeg spurte opp igjen – svarte de ofte «glem det». Det sårer ikke bare i en time eller i noen få dager. Jeg har det med meg hele livet, sier hun.

Bakerst i køen

Hørselshemmedes Landsforbund har gjennomført en undersøkelse blant medlemmer om trivsel, tilrettelegging og mobbing i barne- og ungdomsskolen (2017). Tilbakemeldingene fra elever med ti år bak seg i grunnskolen, var til dels rystende lesning.

  • Hver fjerde hørselshemmede elev sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig.
  • Én av seks svarer at mobbingen skjedde i klasserommet.

Ekstra skjerpende blir det når 17 prosent av de unge svarer at det er læreren som mobber dem. Forklaringen på det ligger i manglende kunnskap og forståelse hos læreren for hva det vil si å ikke høre. Med kunnskap ville læreren ha forstått, noe som er helt avgjørende for en hørselshemmet elev.

Den inkluderende skole er tydeligvis ikke så inkluderende, i alle fall ikke for noen grupper. Funnene fra HLFs undersøkelse blir også bekreftet i en rapport signert forsker Patrick Kermit ved NTNU Samfunnsforskning (2018).

Hvordan inkludere hørselshemmede elever?

En fullgod skolegang for denne gruppen innebærer at læreren må ha kompetanse om hørselsutfordringer, og det stiller krav til teknisk tilrettelegging, gode fysiske- og psykososiale forhold.

I mars 2019 vil regjeringen utspørres av FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Kompetanse i skolen er ett av spørsmålene regjeringen må svare på.

Universell utforming

Hva skal til for at barn med hørselsutfordringer skal fungere optimalt? Innenfor utdanningssektoren er det tradisjon for å se på pedagogikk, kompetanse og ressurser når en skal vurdere rammene for god læring. Men i det lengre løp er dette en for snever tilnærming.

Hvordan er skolebyggene utformet? I HLF ser vi at læringsarenaer ofte bygges med utgangspunkt i trender. I lengre tid har vi sett skoler bygges med åpne romløsninger uten at det er dokumentert at dette gir godt læringsmiljø.

Vi vet at hørselshemmede er plaget av støy fra andres samtaler. Åpne romløsninger hvor elever hører andres undervisning er en stor barriere. Dårlig akustikk og dårlig støyskjerming, gir store utfordringer. Videre sliter hørselshemmede barn og unge med sosiale arenaer som kantiner, og undervisningsrom hvor praktisk læring og undervisning foregår samtidig, eksempelvis gym og musikk.

Lydutjevningsanlegg gir god lyd

Visste du at barn trenger lydforsterkning på 15 dB for å høre tilsvarende det en voksen hører? Barn med nedsatt hørsel trenger mer. Lydutjevningsanlegg i klasserommene, bestående av høyttalere, lærer- og elevmikrofoner, sikrer god lyd til alle og reduserer mobbingen av hørselshemmede barn.

– Mange lærere og elever trodde at det holdt å snakke høyt til meg. Det gjorde det jo ikke. Jeg følte meg annerledes, at jeg ikke var like viktig som de andre elevene, avslutter Caroline (17).