- Alle de tre jentene våre var under fem år gamle da jeg ble syk. I tillegg hadde vi egen bedrift. Sykdommen førte til at jeg kom på sykehus i fem måneder, og da jeg kom tilbake fra sykehuset prøvde jeg å jobbe igjen ved hjelp av en aktiv sykemelding. Men det skulle vise seg å være vanskelig å ha aktiv sykemelding som leder, og dessuten satte jeg i gang å jobbe alt for tidlig, sier Kjetil Gaarder.

Han måtte slutte å jobbe, og de bestemte isteden at kona skulle ta permisjon fra jobben hun hadde og fungere som daglig leder, mens Kjetil skulle bli hjemme med de tre jentene. Etter et par år avviklet de bedriften og kona vendte tilbake til sin opprinnelige jobb.

Mange år med rehabilitering

- Så fulgte det en periode hvor jeg var under rehabilitering i mange år mens jeg var uføretrygdet. I den tiden fungerte jeg som kokk og sjåfør for jentene og som frivillig i pasientorganisasjoner, forteller han.

Sakte, men sikkert kom lysten til å jobbe tilbake. Da var også jentene blitt store, og da endret livssituasjonen til familien seg slik at det også ble enklere for Kjetil å skulle begynne i ny jobb.

- Jeg prøvde meg i et par tidsavgrensede vikariater i organisasjoner. Det fungerte bra, så jeg begynte å søke jobber, men det var ikke så lett. Til tross for at jeg både hadde universitetsstudier og mange år som yrkesaktiv, hjalp det ikke så mye at jeg sendte veldig mange jobbsøknader. Noen jobb ble det det ikke til tross for at jeg også søkte på mange forskjellig jobber og var inne til flere intervjuer. Det var nok sykehistorien min og kanskje også alle årene utenfor arbeidslivet som var viktige grunner til at jeg ikke fikk noen jobb. Jeg ble det usikre kortet, forklarer Kjetil.

Til slutt åpnet det seg endelig en løsning for Kjetil. Han fikk en fast jobb i Oslo kommune gjennom et prosjekt som rekrutterer kvalifiserte arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser, og det ble hans vei tilbake til yrkeslivet. Prosjektet heter traineeordning for mennesker med funksjonsnedsettelser og ansetter personer med synlige og usynlige funksjonsnedsettelser, det kan være fysisk eller psykisk forårsaket.

Trives veldig godt

- Jeg stortrives i jobben og jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver eneste dag, forteller han.

Både ledelsen og de nye kollegene i den nye jobben tok veldig godt imot Kjetil, og spurte tidlig om han trengte spesiell tilrettelegging, men lokalene han arbeider i er allerede godt nok tilrettelagt for han:

- Min aller største utfordring er dårlig balanse, og så langt har jeg bare snublet litt et par ganger uten at det har blitt noen stor skade av det. Og det har bare skjedd én gang at jeg har blitt reddet av sjefen min på glattisen, smiler han.

Hadde mentor

Kjetil begynte i en jobb hvor fagområdet var ukjent for han. Læringskurven bratt og det ble mye «learning by doing». Derfor satte han både pris på traineemøtene han deltok på og på mentoren som hjalp han.

- Jeg er veldig fornøyd med mentoren min, men det blir nok mindre behov for mentor etter hvert siden jeg har blitt kjent med hvordan jeg finner informasjon og har blitt en del av arbeidsmiljøet. Derfor er det ikke sikkert jeg trenger så veldig mye mer oppfølging hverken fra mentor eller i form av traineemøter, fortsetter Kjetil.

Han syns det var viktigst å bli en del av teamet han arbeidet i og ønsket ikke å skille seg for mye ut med egne møter og eget opplegg. Han hadde ikke lyst til å binde seg opp til faste månedlige mentormøter siden alt gikk så fint.

- Det ble vel så viktig å bruke litt av den tiden til heller å være mest mulig på jobben sammen med de andre, både for å lære, men også for å bidra mest mulig. Men både mentor- og traineeordningen er gode og ha og jeg tror nok at behovene er ganske individuelle.

Viktige ordninger

Kjetil forteller at det å jobbe fulltid har sin pris. Han er sliten etter lange arbeidsdager og har ikke så mye energi igjen når kvelden kommer.

- Men etter et og et halvt år har jeg bare et par sykefraværsdager, det viser vel at det nødvendigvis ikke fører til økt sykefravær å ansette traineer.

 - I fjor vinter, da jeg var på helgekurs i en organisasjon, startet kursholderen med å sette oss i grupper for å bli bedre kjent. Vi skulle nevne ting vi var fornøyde med å ha fått til. Det jeg tenkte på aller først var at jeg er veldig stolt av å ha kommet meg tilbake til arbeid igjen, nettopp derfor er slike ordninger som Oslo kommune har veldig viktige. I dag er jeg 50 år og har mange år igjen i arbeidslivet avslutter Kjetil.