Olaug Bollestad, Nestleder i KrF, Leder av Helsekomitéen på Stortinget. Foto: Stortinget

1. Hvilke tiltak må til for å lykkes med en BPA-ordning hvor både tilbyder og bruker er tilfreds?

Jeg mener det er helt avgjørende at BPA-ordningen forstås som et verktøy som bidrar til at vi som enkeltmennesker kan delta i samfunnet på lik linje, et likestillingsverktøy. Det er en selvfølge at personer med behov for assistanse skal få grunnleggende helse- og omsorgstjenester, men ordningen må innebære langt mer enn dette. En naturlig konsekvens vil kunne være at ansvaret flyttes fra Helse- og omsorgsdepartementet, til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, samtidig som vi sikrer at tilgangen til rettighetsfestede helsetjenester ikke svekkes. KrF er opptatt av å sikre et økt antall timer med BPA, blant annet til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Jeg tror vi kan øke tilfredsheten med ordningen ved å endre BPA-ordningen slik at det er faglige instanser som vurderer og avgjør timetallet som skal innvilges den enkelte søker. Slik sikres den enkelte at det er individuelle, faglige vurderinger av situasjonen som avgjør timetall, og den enkelte sikres at flytting mellom kommuner ikke påvirker timetallet. Og så må vi sikre assistentene best mulig rammer.

2. På hvilken måte mener deres organisasjon at BPA-ordningen kan kvalitetssikres i alle ledd så den oppfyller det den har til hensikt å gjøre og sikrer brukers rett til å leve et selvstendig og likestilt liv?

KrF har akkurat fått gjennomslag for å utrede BPA-ordningen, så den kan fungere etter hensikten. Dette er et viktig steg for å kvalitetssikre ordningen. Så må vi sikre at den enkelte brukeren av assistentordningen får tilstrekkelig bistand, da vi hører mange historier som personer som  ikke får hjelp til både de mest grunnleggende tjenester, som  for eksempel toalettbesøk på natten, og mange flere som ikke får tilstrekkelig bistand til å leve et liv hvor de kan være aktive på ulike samfunnsarenaer, delta i fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Med en funksjonsnedsettelse så kan det som for mange andre synes som en selvfølge, være en kamp å få til. Det er uverdig. Vårt mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er og hvordan vi kan bidra i fellesskapet.

3.  Hva mener deres organisasjon bør gjøres, for å sikre funksjonshemmedes mulighet til å være deltagende på alle samfunnets arenaer?

I tillegg til en god BPA-ordning, så mener vi at større innsats må til for å sikre universell utforming og rett og slett en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det viktig prioritet for KrF er å sikre universell utforming av eksisterende bebygd miljø og samferdsel, offentlige publikumsbygg og transport, hvor skolene har førsteprioritet. I dag er det store utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne å ta seg fram i samfunnet på grunn av ulike fysiske hindre og manglende universell utforming. Her har vi en vei å gå i å skape et inkluderende samfunn.

Vibeke Marøy Melstrøm, Generalsekretær i Uloba, Foto: Uloba

Hvilke tiltak må til for å lykkes med en BPA-ordning hvor både tilbyder og bruker er tilfreds?

BPA er praktisk bistand i dagliglivet, hvor assistenter utfører oppgaver du normalt kan gjøre selv, men som du er forhindret fra som funksjonshemmet. Først og fremst må lovgivningen omkring BPA flyttes ut av helse- og omsorgslovgiv-
ningen slik at kommunene kan forvalte bestemmelsen som det den er ment som; praktisk assistanse for å kunne leve et aktivt liv i samfunnet. I dag legger kommunene strenge føringer på BPA fordi kommunen må forvalte BPA innenfor helselovgivningen.
For å sikre at BPA skal forbli det frigjøringsverktøyet tjenesten er ment som må rettighetsfestingen av BPA flyttes ut av helselovgivningen som en egen lov eller innenfor et annet lovområde, for eksempel likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Bestemmelsen bør forvaltes i statlig regi for å sikre en størst mulig grad av likebehandling.

På hvilken måte mener deres organisasjon at BPA-ordningen kan kvalitetssikres i alle ledd, så den oppfyller det den har til hensikt å gjøre og sikrer brukers rett til å leve et selvstendig og likestilt liv?

Først og fremst må man følge prinsippene for BPA om hvem som skal assistere, hvor, når og til hva. Arbeidslederen, altså personen som har assistansebehovet, styrer assistansen selv ut fra egne behov. Tilretteleggerne av BPA må sørge for god opplæring i rollen som arbeidsleder, og så er det arbeidslederens oppgave å lære opp assistentene i forhold til sine egne assistansebehov. Tilrettelegger må også ha gode rutiner for arbeidsplaner, timeføring og andre forhold rundt BPA-vedtaket.

Hva mener deres organisasjon bør gjøres for å sikre funksjonshemmedes mulighet til å være deltagende på alle samfunnets arenaer?

Aller først må samfunnet erkjenne at funksjonshemmede mennesker ikke er syke, og at funksjonshemmede er likeverdige borgere med samme forutsetninger til å styre sitt eget liv som andre mennesker har. Tilrettelegging og universell utforming som river samfunnsskapte barrierer og siker funksjonshemmede fri utfoldelse, er også avgjørende både i forhold til skoler, arbeidsplasser og samfunnet for øvrig.