Av: Generalsekretær i Handikapforbundet, Sunniva Ørstavik

Nå kjemper riktignok NHF (Norges Handikapforbund) og våre allierte for funksjonshemmedes rettigheter gjennom hele året. Likevel er en internasjonal dag en utmerket anledning til å sette fokus på vår likestillingskamp, også utenfor våre egne rekker!

Stor feiring i år

Men hvor kommer nå denne dagen fra? FNs dag for funksjonshemmede ble innstiftet som merkedag i 1992. Elleve år etter FNs internasjonale år for funksjonshemmede i 1981, som ble den spede oppstarten til konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den trådte i kraft 3. mai 2008, og Norge skrev under på den i 2013. Derfor vil vi i NHF benytte anledningen til å feire i år - 5- og 10-årsbursdag på en gang, det blir vel ikke bedre enn det?

Men; en konvensjon alene skaper ikke likestilling - ei heller gjør en internasjonal dag det. Hvordan vi bruker disse to derimot, kan gjøre vei i vellinga!

Nettopp derfor blir FN-dagen viktigere og viktigere for oss som organisasjon. Vi ser gang på gang at det å ha en rett, ikke nødvendigvis betyr at man får den retten oppfylt! FN-konvensjonen slår fast at land som har skrevet under avtalen skal sikre «at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre,». I dag er 80 prosent av norske grunnskoler ikke tilgjengelige for funksjonshemmede. Det holder ikke!

Fysisk utestengning

Diskrimineringen og utestengningen starter kanskje i skolen, men det stopper ikke der! Å leve med en funksjonsnedsettelse fører til at mange ikke har lik tilgang på varer og tjenester som alle andre, fordi man fysisk stenges ute. I arbeidslivet venter barrierer av både fysisk og «usynlig» art: For man kan ofte enkelt bygge en rampe, men hvordan skal man overkomme den enorme hindringen som ligger i dårlige holdninger? Eller en sperring av fordommer om at nedsatt funksjonsevne er det samme som nedsatt arbeidsevne? Man blir ikke en dårligere arbeidstaker av å ha med seg sin egen stol på jobb. Likevel ser det ut til at mange arbeidsgivere ser på det som en uoverkommelig utfordring.

Kampen må fortsette!

Vi må fortsette kampen fordi vi ligger milevis, ja årevis, bak andre minoritetsgruppers likestillingskamp. Vi ville ikke akseptert stengte skoler for andre minoriteter. Ei heller et reiseforbud som gjør at man ikke kan forlate egen kommune, slik mange funksjonshemmede med assistansebehov møter. For ikke å snakke om stengte dører til kulturlivet, politiske arenaer og alle andre offentlige rom. Nok er nok!

Vi trenger FN-dagen fordi at til tross for at vi har en konvensjon som slår fast menneskerettighetene våre, så har ikke norske myndigheter tatt inn over seg at problemene funksjonshemmede møter handler om diskriminering. De har ikke forstått at feilen sitter i samfunnet, og at det ikke løses ved å si at det er feil på folk.

Vi feirer at vi har rettighetene, men vi protesterer fordi vi fremdeles ikke får dem innfridd. Nettopp derfor er FN-dagen så viktig!