Hvordan kan myndigheter og oppdragsgivere i stat og kommune bidra til nødvendig samarbeid mellom tekniske fag og helse fag i arbeidet med universell utforming?

Først og fremst bør myndighetene fortsette det systematiske arbeidet med implementering av strategien for universell utforming, og for at planlagte og nye tiltak blir satt i gang. Kommunale myndigheter må følge opp dette på lokalt nivå. Lovgivningen er på plass og kunnskapen om begrepet universell utforming øker i takt med at forskriftene blir brukt i pågående prosjekterings- og byggeprosesser. Tiden er derfor nå i større grad inne for å rette oppmerksomheten mot et mer konkret og praktisk nivå.

Bufdirs forslag om veikart for en universelt utformet nærskole som vil legge til rette for at alle barn kan gå på skolen der de bor, er et eksempel på avgrensning og konkretisering mot et bestemt problem som skal løses. I arbeidet med veikartet var det en bred involveringsprosess, og i en videreføring vil nettopp samarbeidet mellom flere fag og sektorer være sentralt Veikart som metode kan være et nyttig verktøy for å oppnå et universelt utformet samfunn, og dermed likestilling og inkludering for alle. Metoden kan overføres og brukes på andre områder enn skole, og øke samhandlingen på tvers av ulike fag og sektorer.

Hvordan kan vi sikre publikumsbygg og arbeidsbygg som ivaretar det akustiske miljø på en slik måte at det muliggjør samtale, konsentrasjonsarbeid og deltakelse for alle.

Akustikk er et aspekt ved universell utforming som ofte «blir borte». Fjerning eller demping av støykilder, bruk av riktige akustiske materialer og generelle kunnskaper om akustikk er et viktig arbeid i den videre utviklingen av fagfeltet. Dette er aspekter som bør løftes frem både i byggherrens oppdragsbeskrivelse og kommunens saksbehandling av byggesaker.  Dette vil trolig fordre økt kompetanse blant bestillere og saksbehandlere i kommunen.

Hvilke metoder/strategier må til for å oppnå universell utforming av eksisterende publikumsbygg?

Det er en utfordring med alt som ble bygget lenge før begrepet universell utforming var oppfunnet, og det sier seg selv at å oppgradere alle disse bygningene til å være universelt utformet vil koste en del. Offentlige publikumsbygg som for eksempel opera- og teaterbygninger, universitets- og høyskolebygg eies og forvaltes av staten ved Statsbygg. For disse ligger universell utforming inne som en del av vedlikeholdsplanene. Det samme gjelder fysiske omgivelser knyttet til transport, hvor mye er fanget opp i NTP (Norsk transportplan). En utfordring er derfor trange vedlikeholdsbudsjett innen både offentlig og privat sektor. Et første skritt er å skaffe en oversikt over tilstanden, som vi også anbefaler i veikartet for skole. På grunnlag av det bør oppgradering av universell utforming innarbeides i gjeldende vedlikeholdsplaner. Her kan myndighetene vurdere en intensivering av utbetaling av tilskuddsmidler til kartlegging av eksisterende publikumsbygg.