I 2013 kom det en ny forskrift der regjeringen vedtok at automater skulle være tilgjengelige for alle. På bakgrunn av forskriften ble Difis tilsyn for universell utforming opprettet, og nå har de undersøkt hvordan etterlevelsen av forskriften er:

– Vi ville ut og gjøre en måling for å se hvordan status var på dette feltet, forteller tilsynsleder Malin Rygg i Difi.

– Det var en liten måling vi foretok, men på mange måter fungerte den som en slags finger på pulsen der vi gjorde en del viktige funn, fortsetter hun.

Oslo sentralbanestasjon og Oslo City ble valgt ut som åsted for undersøkelsen som Difi gjorde i november 2015 og hvor de undersøkte 39 automater hos 36 virksomheter. Det er ganske mange automater på disse to stedene og utvalget er representativt siden dette er automater som folk flest benytter i det daglige:

– Betalingsterminaler, minibanker, billettautomater og en selvbetjeningskasse var blant de automatene vi undersøkte, mens forskriften gjelder for samtlige automater hvor det er selvbetjening.  

Tilkomsten er for dårlig

– Vår kartlegging viser at selvbetjeningsautomater ikke er tilgjengelige nok for alle kunder. Det største problemet er at tilkomsten er for dårlig. Automatene er ofte plassert slik at en rullestolbruker eller en med barnevogn ikke kan nå den. Ofte står varer og hyller i veien, slik at tilkomsten og betjeningsområdet foran automaten er for dårlig, forklarer Rygg. 

Vår kartlegging viser også at ingen av selvbetjeningsautomatene hadde en taktil, eller følbar, ledelinje inn til seg. Svaksynte og blinde orienterer seg etter ledelinjer i bakken og det er et anbefalt krav for universell utforming av automater å ha tydelige ledelinjer.

– Å ha god tilkomst til automater er et krav som er viktig for å sikre at alle har mulighet til å betjene automaten, uavhengig av størrelse, kroppsstilling og mobilitet. Vi tror at når så mange automater er plassert i strid med kravene skyldes det at butikkene ikke kjenner til kravene og ikke vet hva ulike brukergrupper trenger, forklarer Rygg. 

– Mange av de avvikene vi fant var avvik som det er enkelt og tilnærmet kostnadsfritt å endre, slik at tilkomsten blir god. Her var det stort sett ikke snakk om bygningsmessige ting, men om å rydde og lage litt plass rundt automatene slik at rullestolbrukere og folk med barnevogn kommer frem til automaten, fortsetter hun.

Tatt godt imot

– Da vi var ute ble vi møtt med veldig mye godvilje og bedrifter som var glade for våre råd. I stor grad så vi at dette handler om bevissthet, og når bedriftene ble bevisstgjort var de også veldig løsningsorienterte. Mange av dem hadde konkrete løsningsforslag for hvordan tilgjengeligheten i egen bedrift kunne bli bedre.

Vinkel på skjerm og tastatur er ikke god nok

I tillegg til for dårlig tilkomst og betjeningsområde rundt automaten, brøt over halvparten av automatene kravene til vinkel på skjermene og talltastaturene.

– Automater som er justerbare er langt bedre enn fastmonterte, for da kan brukerne heve og senke automaten og justere vinkelen slik at det blir lettere å se informasjon på skjermen. Noen har for eksempel trådløse betalingsautomater og det er helt ok i forhold til forskriften, sier tilsynslederen.

Produsenter av maskinvare leverer i stor grad selvbetjeningsautomater ferdig med talltastatur. Denne statusmålingen viser at utforming av talltastatur i stor grad er standardisert og at de fleste selvbetjeningsautomatene blir levert med tastatur som tilfredsstiller kravene i forskriften.

– For oss er det viktig at flere blir klar over hvilke regler som gjelder, og hvis de blir bevisst på regelverket vil mange av dem kunne gjøre store forbedringer uten at det trengs store investeringer, avslutter Rygg.