– Vi jobber for å gjøre de ordinære løsningene så gode at behovet for individuell tilrettelegging reduseres, sier Elinor Jeanette Olaussen.

Hun er rådgiver i Universell, som jobber for å fremme et inkluderende læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser. De ønsker mer satsing på universell utforming i høyere utdanning; at så mange forskjellige behov som mulig dekkes gjennom de ordinære løsningene som blir brukt. 

Nye muligheter med teknologiske løsninger

– Det har mye med selvfølelsen til studenten å gjøre også. Mange kan tenke at de ikke orker mer, fordi det er så mye motgang. De kan tenke at de at de ikke klarer studiene, men så er det kanskje heller løsningene som er valgt i faget som er problemet.

Gode teknologiske løsninger er alfa og omega for at alle studenter skal kunne følge studieløpet med så like forutsetninger som mulig. Her har vi kommet langt, mener de, men det er fortsatt et stykke igjen.          

– Det har lenge vært slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har brukt mye teknologi, og at de også ønsker mer teknologi i læringen. For ti år siden så ble studenter med behov for tilrettelegging tilbudt bruk av pc på eksamen, men det var ikke nødvendigvis sånn at forelesningsmateriell ble lagt ut på nett, eller at teknologien ble brukt i noe større grad enn det. Nå bruker alle mye teknologi, og det gjør jo at man slipper å bli sett på som så annerledes, sier leder i Universell, Kjetil Knarlag.

Vil ha enklere prosesser og mindre stigma

Regjeringens mål er et universelt utformet Norge innen 2025. For at de mulighetene vi har i høyere utdanning skal kunne utnyttes godt nok, må alle berørte sektorer samarbeide. Dessuten må de teknologiske løsningene utvikles som inkluderende løsninger, men noen virker mot sin hensikt.

– Vi ser også at både undervisning og eksamen digitaliseres mange steder, men så hender det at digitaliseringen ikke gjøres riktig og nye barrierer oppstår, sier Olaussen.

Et inkluderende læringsmiljø fordrer imidlertid universell utforming av undervisning og læring, samtidig som at individuell tilrettelegging må kunne brukes der det fortsatt er nødvendig, mener de. Nye innovative løsninger skal ikke gjøre mulighetene for individuell tilrettelegging dårligere. Men ved å gjøre behovet for tilrettelegging så lite som mulig, vil man i minst mulig grad oppleve et behov for særbehandling. Med teknologien vi har, og allerede bruker, i dag, er dette et mål som vi på god vei kan nå, sett at alle jobber mot det samme.

– Vi vil få til gode overganger, og få flere til å jobbe sammen om dette. Konsekvensene er jo at man ikke får gjennomført utdanning og at man ikke får jobb. Vi ser at en god utdanning blir mer og mer viktig for å komme ut i arbeidslivet, sier Knarlag.