Eirik Bye har flere meritter å skryte av fra skisporet. Blant dem finner vi 1. plass i verdenscupen sammenlagt og bronse fra Paralympics i Sotsji 2014. Hadde det ikke vært for blindefotballen i Vålerenga, hadde Bye kanskje ikke vært den skiløperen han er i dag.
Eirik fra Kolbotn ble født sterkt svaksynt, og har hele livet kun hatt ti prosent syn.
– Det en normalt seende ser på 60 meters avstand må jeg se fra 6 meter for å se like bra, forklarer han.
I år er det VM som er det store målet, men Bye peker også på viktigheten av å gjøre gode renn i verdenscupen. Akkurat nå befinner han seg i Vuokatti, Finland.
– På torsdag havnet jeg på en fjerdeplass på sprinten, og det er helt klart en av mine beste prestasjoner. Om noen dager skal jeg gå 20 km klassisk. Det er en av mine favorittdistanser, så det blir veldig spennende. Jeg håper på topp 5, men drømmer selvfølgelig også om å havne på pallen.
Bye konkurrerer for Oppegård IL, og går i klassen B3 for synshemmede.
– Det finnes tre klasser; sittende, stående og synshemmede. I hver klasse finnes det flere kategorier som går etter handicap. I klassen synshemmede er B1 for de som er helt blinde, B2 for de som ser noe og B3 for de som ser enda litt bedre, forklarer han.
Tilrettelegging
Tilrettelegging er nøkkelen for at synshemmede eller andre personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne utøve idrett.
– For oss synshemmede er det forskjellige måter å gjøre det på, og det avhenger av synet ditt. Jeg ser såpass bra at jeg kan følge ryggen til en ledsager. Ledsageren kan også gå med mikrofon og høyttaler på ryggen slik at han kan formidle informasjon om løypa til meg underveis som vi går.
En godt trent ledsager er altså alfa omega for at Bye skal kunne utøve og prestere i sin idrett.
– Han må faktisk trene enda litt mer enn meg, for det er klart at det koster litt ekstra å skulle gå foran. Ledsageren er absolutt en fulltids toppidrettsutøver, og jobben han gjør er utrolig viktig.
Tilfeldighetene
Sammen med sin aktive familie har Bye gått mange skiturer opp igjennom årene, men han var aldri spesielt glad i å konkurrere da han var yngre. Det var tilfeldighetene som skulle føre Bye til toppidretten, og som gjorde at han begynte å konkurrere i 2010.
– En person jeg møtte igjennom blindefotballen i Vålerenga klarte å «lure» meg med på en skisamling. Først da skjønte jeg at det var en kul idrett og at jeg egentlig også var ganske god i det.
Dette skulle blant annet føre han til Paralympics i Sotsji i 2014. Sammen med laget tok han bronse i stafetten. Bye fikk æren av å gå sisteetappen – en etappe han i utgangspunktet ikke skulle gå.
– Han som egentlig skulle gå sisteetappen ble syk. Kvelden før fikk jeg beskjed om at jeg skulle gå, og jeg ble egentlig litt kastet inn i det. Jeg var kjempenervøs. Men det var helt rått, og det er helt klart noe av det største hittil.
Bye vant også verdenscupen sammenlagt sesongen 2014/2015.
Motivasjon og inspirasjon
Akkurat nå er den store motivasjonen å vinne medalje i Paralympics i Pyeongchang i 2018.
– Det er også hele pakka som motiverer meg. Alle reisene og opplevelsene som hører med er helt fantastisk. Vi blir en sammensveiset gjeng vi som reiser sammen, og vi har det mye moro. Sportslig er det motiverende å jobbe for å få ut mitt fulle potensiale som skiløper, samt å legge ned den daglige jobbingen som kreves for å nå målene mine.
Han har noen tips til andre funksjonshemmede som ønsker å prestere innen idrett.
– Selv om man kanskje har nedsatt funksjonsevne, trenger det ikke å være en barriere eller en begrensning. Man må huske at alt er mulig bare det blir tilrettelagt for det. Man må rett og slett bare prøve og feile. Jeg vil anbefale alle å ta kontakt med sin lokale idrettsklubb. De er som regel veldig flinke til å tilrettelegge for ulike behov. Det er i hvert fall min erfaring, avslutter han.
Av: Astrid Eline Øksnes, [email protected]