– Vi ønsker at aktivitetshjelpemidler skal skape frihet for alle til å kunne delta i aktivitet i lokalmiljøet, uansett funksjon. Vi så at det var fragmentert kompetanse på området. Vi hadde veldig trua på å samle denne unike kompetansen oss imellom, forske på den, utvikle den, og gi et bedre tilbud sier Astrid Nyquist, direktør på Beitostølen Helsesportsenter og leder for styringsgruppa i Delta 2022.

Aktørene bak det nasjonale forsknings- og utviklingsprosjektet er Beitostølen Helsesportsenter, Valnesfjord Helsesportsenter, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektet, som har pågått siden 2016, har hatt uvurderlig ekstern støtte på tilsammen 6,4 millioner fra Stiftelsen Sophies Minde.

Manglende oppfølging

– Folk som er hos oss på rehabilitering, sier ofte at de ikke vet hva som finnes av hjelpemidler. Mange har også aktivitetshjelpemidler hjemme de ikke klarer å bruke, fordi de ikke har fått god tilpasning og opplæring. En ting er å få hjelp til å vite hva man trenger, søke på det og så få det tilpasset. Men når hjelpemiddelet blir levert på døra, så er man helt alene om å lære seg å bruke det, sier Nyquist.

En måte å løse dette på, er at brukerne får intensiv opplæring i bruk av hjelpemiddelet når de er på rehabilitering.

– Da ønsker vi også at lokale fagpersoner kommer til oss og lærer sammen med brukerne, slik at de kan bistå senere ved behov. Vi jobber aktivt for å få et godt samarbeid med hjelpemiddelsentralen og lokalmiljøet, sier Nyquist og passer på å rose viljen til samarbeid og utveksling av kompetanse både innad i fagmiljøet og mellom alle involverte.

Brukerråd er viktig

– Både Nav, hjelpemiddelsentralen og kommunene har deltatt på kompetansedager. Det er veldig viktig med lokalt samarbeid. Ikke bare for at vi skal fortelle hvor flinke vi er på institusjonene, men for å utveksle erfaringer. Det er jo de lokale som jobber med brukerne i hverdagen og som kjenner brukerne og ikke minst de lokale forholdene, sier Nyquist.

Prosjektet har også et brukerråd som har vært aktivt gjennom hele prosessen.

– Brukerne sitter på den mest avgjørende kompetansen. Dem er det viktig å lytte til. Vi har faste samlinger der både institusjonene, fagmiljøet og brukerne er til stede, sier Nyquist.

Tre suksesskriterier

Nyquist nevner tre suksesskriterier for at barn med funksjonsnedsettelser skal få en aktiv hverdag.

– For det første handler det om å begynne tidlig, før barna får for mange negative erfaringer og opplever at de ikke kan delta. Videre er det viktig å få med hele familien, slik at alle kan lære og støtte, og bli en aktiv familie sammen. For det tredje er det viktig å spørre barna og de unge hva de selv vil. Derfor har vi også utviklet digitale kartleggingsverktøy. Der kan barna svare på hva som er viktig for dem ved blant annet bruk av smilefjes, sier Nyquist som tidligere forsket på dette i sitt doktorgradsarbeid.

Ønsker å være aktive

Direktørens erfaring er at barn og unge med funksjonsnedsettelser ønsker å være aktive i hverdagen.

– De vil være aktive, og aller helst med venner. Mange er aktive med familien eller med en assistent. Men de drømmer om å gjøre de samme tingene med vennene. Som for eksempel å sykle, delta i gymtimen, bli med på felles lek og få tilgang på bassengaktiviteter, sier Nyquist, og drar et eksempel om skoleveien.

– Det å kunne sykle til og fra skolen gjør at barnet kan være til stede der planer for ettermiddagen legges. Hvis barnet har en tilpasset sykkel, vil det ha stor betydning. Det handler om viktig inkludering og mulighet for deltagelse. For et så viktig mål er det avgjørende at vi står sammen for å utvikle de beste aktivitetshjelpemidlene, den beste tilpasningen og opplæringen. Og ikke minst at alle i hele landet har tilgang på like muligheter, sier Nyquist.

Les mer om institusjonene her:
aktivung.no
vhss.no
bhss.no
rkhr.no