- I Norge har vi diskutert flere mindre pilotprosjekter innen velferdsteknologi over mange år, men vi ser en langt større profesjonalitet over det arbeidet som er utført på dette feltet i Storbritannia. Et generelt trekk der er blant annet at både velferdsteknologi og telemedisin er på full fart inn, og på mange områder har de kommet mye lenger i implementeringen enn det vi har her hjemme, sier Grete Kvernland-Berg som er hovedansvarlig for offentlig sektor i PA Consulting.

Velferdsteknologi til 15 000 briter

Kunnskapen som PA Consulting har fra Storbritannia bruker de nå inn mot norske kommuner og den norske omsorgstjenesten. Det er særlig hva man har fått til i Hampshire County Council i Sør-England som de bruker som eksempel:

- Dette er et område som teller rundt 1,3 millioner innbyggere, og over 20 prosent av innbyggerne i dette området er mer enn 65 år gamle. I denne kommunen har de bestemt seg for en stor satsning på bruk av velferdsteknologi for å få ned kostnadsnivået. Og det må nevnes at den engelske kommuneøkonomien er langt tøffere enn den norske. Målet deres er å rulle ut velferdsteknologi til 15 000 innbyggere innen 2018, forteller Kvernland-Berg.

Programmet som heter Argenti består blant annet av flere leverandører, og styres sentralt i kommunen. Hittil har de levert ut mer enn 4000  trygghetspakker som består av ulike komponenter som sensorer, dørlåser, trygghetsalarm og GPS. Dette er trygghets- og mestringsteknologi som skal hjelpe beboerne slik at de kan bo hjemme lenger. Bare i startfasen kan kommunen vise til direkte besparelser på rundt 35 millioner kroner årlig.

Data og faktabasert prosjekt

Kommunen har valgt ut spesielle målgrupper hvor det er et høyt antall tjenestetimer, dette er ofte eldre, men også barn og unge med pleiebehov faller inn under denne gruppen.

- De kartlegger gruppene for å se om de finner noe potensial for å redusere antall tjenestetimer ved å bruke ulike typer mestringsteknologi isteden. Det kan for eksempel dreie seg om en pilledispenser som hjelper deg med å ta pillene uten at det kommer en fra hjemmesykepleien på besøk. Eller en GPS som gjør at de tør å gå ut alene, sier Kvernland-Berg.

Utfordringen er ikke teknologien, men kulturen og ansattes kompetanse. Derfor har de kurset og sertifisert mer enn 600 helsearbeidere innen velferdsteknologi og gevinstrealisering.

- Disse 600 er skolert til å foreta kartlegging av pasientene. De vurderer også hvor mye kommunen kan spare hos hver pasient som får velferdsteknologi og hva pasienten kan oppnå av økt kvalitet på tjenesten. Kartleggingen munner ut i en anbefaling til kommunen, og hvis den er positiv, installeres det velferdsteknologi hos pasienten.

Ved hjelp av månedsvis rapportering følger man opp om analysen stemte og at det har ført til en besparelse. I de tilfellene der velferdsteknologi ikke har hatt effekt blir den ofte fjernet.

- Vi har mye å lære på dette feltet i Norge. For det første må vi våge å tenke større, men vi må også tenke drift og ta inn over oss at velferdsteknologi skal være en naturlig del av omsorgstjenesten. Velferdsteknologi kan gi økt kvalitet på tjenestene for brukerne, i tillegg til enorme besparelser for kommunen, sier Kvernland-Berg til slutt.

«Velferdsteknologi er et vidt spekter av teknologier som gjør at personer med funksjonsnedsettelse og hjelpebehov kan klare seg bedre selv og bidra til økt livskvalitet for den enkelte.»