Home » Folkehelsen » Behandling og oppfølging av pasienter som lever med kols
kols

Behandling og oppfølging av pasienter som lever med kols

– Kols er en kronisk sykdom som man dessverre ikke blir kvitt, men som man kan leve veldig godt med hvis man får god behandling. For å få til det, er det viktig med jevnlige kontroller og god kontakt med fastlegen. Foto: Getty Images

Det finnes mye god behandling som bedrer symptomene og reduserer problemene med å ha kols. Disse medisinene kan gjøre at man kan opprettholde et godt aktivitetsnivå lenger. Jo tidligere man kommer i behandling, jo mer lungekapasitet har man å redde, og jo bedre livskvalitet kan man få.

– Vi ønsker helst å stille diagnosen før noen kan se og tenke at du har kols, sier Kristian Jong Høines. Han er spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Tananger legesenter. Han er også leder for allmennlegenettverket Lunger i Praksis.

Kristian Jong Høines

Spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Tananger legesenter og leder for allmennlegenettverket Lunger i Praksis

– Det er veldig viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig. Dersom man får en kols-diagnose, har man et akselerert tap av lungefunksjonen. Når man får diagnosen, blir det satt i gang behandling med en gang. Det kan i noen tilfeller bremse utviklingen av sykdommen og redusere forverrelser, sier Høines.

Viktig med optimal behandling

Det finnes mange gode medisiner som letter symptomene på kols. Noen ser også ut til å redusere progresjonen av sykdommen.

– Medisinen er et veldig fint pulver, eller aerosol eller gass som kommer ut dit hvor betennelsen i lungen sitter. I Noen tilfeller sitter betennelsen langt ute i lungetreet. Medikamentene har litt forskjellige egenskaper både i måten de er bygget opp på og tas på. Det er viktig at behandlingen er optimal og lett å bruke. Hvis man har fått én medisin og opplever at man fortsatt har plager, er det viktig å gå til jevnlige kontroller og revurdere om medisinen man bruker er den mest optimale. Kanskje kan man prøve en annen type for å se om det har bedre effekt, sier Høines.

Medisinene reduserer også sannsynligheten for å få forverrelser. Forverrelser kan føre til sykehusinnleggelse og økt sykefravær.

– Nytten av å redusere dette er stor. Hvis man har kols og får en akutt forverring, kan det ta lang tid å komme tilbake til den funksjonen man hadde, sier Høines.

Anbefaler årlige kontroller

– Kols er en kronisk sykdom som man dessverre ikke blir kvitt, men som man kan leve veldig godt med hvis man får god behandling. For å få til det, er det viktig med jevnlige kontroller og god kontakt med fastlegen, sier Høines.

Han anbefaler at man går til årlige kontroller hos fastlegen. Mange fastlegene vil i dag spørre om symptomene på en standardisert måte ved å bruke et spørreskjema. Dette skjemaet kalles en CAT-test, og er utviklet for å bedømme hvor mye kols påvirker pasientens velvære og daglige liv.

– Mange fastleger bruke dette skjemaet for å følge symptomene fra gang til gang. Det gjør det lettere å se om behandlingen har påvirket symptomene og plagene. Pasienten kan også søke opp testen på nett og fylle ut hjemme før legetimen, sier Høines.

Spør om angst og depresjon

På årskontrollen, er det også viktig å vurdere om man har andre sykdommer som ofte oppstår hos personer med kols. Mennesker med kols har nemlig en noe forhøyet risiko for andre sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes. Høines anbefaler også at man tar vaksine mot influensa og lungebetennelse.

– Veldig mange som har kols, har også en del utfordringer med angst og depresjon. Det kan være vanskelig å ha en kronisk sykdom, spesielt hvis man ikke har så mange å snakke med. Noen sykdommer snakker man mye om, og andre snakker man mindre om. Kols er en sykdom det er knyttet en del skam til, og en sykdom vi ikke snakker så mye om. Jeg vil anbefale at fastlegen tar opp dette med pasienten på årskontrollen, sier Høines, og legger til at pasienten også bør få tilbud om andre tilleggstjenester som fysioterapi.

– Mange vil også ha stor nytte av å reise på lungerehabilitering. Det er lett å tenke at det er for dem som er veldig dårlig, men vi ser at mange med relativt nyoppdaget sykdom, og mild til moderat grad, har stor nytte av et slikt tverrfaglig rehabiliteringsopphold. Her får man gode råd om livsstil og man blir motivert til å komme i gang med å leve på en måte så man kan ha det best mulig med denne sykdommen, sier han.

Hva kan pasienten gjøre selv?

Har man først fått en kols-diagnose, er det noen ting man kan gjøre selv også, for å bedre symptomene.

– Det første man bør gjøre, er å slutte å røyke. Så bør man være i fysisk aktivitet og trene. Trening bedrer livskvaliteten og bedrer kondisjonen. Hvis man har litt redusert oksygenopptak, er det viktig å nyttiggjøre seg av det man har så godt som mulig, sier Høines.

Så er det viktig at pasienten tar initiativ til årlige kontroller dersom fastlegen ikke foreslår det.

– Fastlegene er fryktelig travle og har mye å gjøre. Hvis legen glemmer årskontrollen, bør man minne legen på det. Pasienter med lungesykdommer går mindre systematisk til kontroll enn en del andre grupper, og det håper jeg vi kan endre. Det er superviktig at pasienten tar initiativ til dette og minner på dersom legen ikke gjør det, sier han.

Av Marte Frimand

Neste artikkel