Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv i verden. Et norskledet forskningsprosjekt skal finne nye metoder for tidlig diagnostikk og verktøy for screening.
– Lungekreft tar livet av 1.6 millioner mennesker i året, og det er den største årsaken til kreftdød, sier Oluf Dimitri Røe, overlege ved Kreftklinikken Sykehuset Levanger og professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin, NTNU, Trondheim.
– Sigarettrøyking er helt klart hovedårsaken, og statistikken viser at 90 prosent av alle som får lungekreft har røyket. Asbest, radon og luftforurensning spiller også en rolle.
Den langsiktige prognosen for overlevelse er også relativt lav, hvor under 20 prosent fortsatt er i live etter fem år, forklarer han.
Oluf Dimitri Røe
Overlege ved Kreftklinikken Sykehuset Levanger og professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin, NTNU
Viktig med tidlig oppdagelse
– Men det som er bra er at man kan bli kurert hvis det oppdages tidlig.
Hvis tumoren er under to centimeter, og det ikke er spredning, har man over 80 prosent sjanse for å bli kurert. Så tidlig oppdagelse er alfa og omega for overlevelse.
– Dette kan spare pasienten for mye belastning, beskriver professoren. Om tumoren blir oppdaget tidlig nok, kan denne enkelt fjernes med et kirurgisk inngrep. Man slipper også cellegift og strålebehandling.
– Det er en stor fordel for pasienten, men også samfunnet. En som er syk med lungekreft bruker mye ressurser gjennom sykehusopphold og medisinbruk.
Utfordringen er at mer enn 60 prosent av tilfellene ikke blir oppdaget tidlig nok. Det er en snikende sykdom, og pasienten merker ikke at de er syke før det er for sent, påpeker Røe.
Røe mener den minst ressurskrevende og enkleste løsningen for tidlig oppdagelse ville vært en blodprøve. Men denne finnes ikke enda, og Røe håper deres forskning kan løse dette.
– Folk i risikosonen kunne tatt dette en gang i året. CT-screening er en annen mulighet, som er en anerkjent metode. En kombinasjon kan også være aktuelt, med blodprøve og deretter CT-screening.
Røe påpeker at frem til nå har CT-screening vært utfordrende, da det har vært få verktøy for å predikere risiko, og dermed grunnlag for å bestemme hvem man skal kalle inn til screening.
– Dette foregår det forskning på.
Kalkulator for å estimere risiko
Forskeren leder nemlig et internasjonalt samarbeidsstudie som jobber for å bedre kunne estimere hvem som er i risikogruppen for lungekreft, samt å kunne oppdage sykdommen på et tidlig stadium.
Forskningsgruppen har blant annet utviklet en modell – en lungekreftkalkulator – som estimerer hvem som har størst statistisk risiko for lungekreft, og således hvem man skal gi en målrettet screening.
– Den ser på en kombinasjon av alder, kjønn, BMI, antall sigaretter man røyker, hvor mange år man har røyket, perioder med hoste, og hvor mange timer innendørs man har med røyk.
Vi ser at modellen kan hjelpe oss å finne rundt 80 prosent av de som får lungekreft mot cirka 20 prosent hvis vi bruker en Europeisk modell. (NELSON) (Figur 1)
Denne kalkulatoren er også planlagt som en del av det første pilotprosjektet for lungescreening i Norge, opplyser han.
De jobber også med en videreutviklet modell som kobler inn genmarkører fra en blodprøve, for økt treffsikkerhet.
– Denne kombinasjonen gjør at det blir en mer målrettet utvelgelse av risikopersoner. Vi har allerede holdepunkter for å anslå at denne modellen kan bli mer nøyaktig enn andre, internasjonale modeller som er i bruk i dag.
De bruker genmarkører som har blitt koblet til lungekreftrisiko, og som har blitt studert i mange populasjoner verden rundt.
– Derfor håper vi at modellen skal kunne brukes både nasjonalt og globalt i forbindelse med screening av lungekreft. Planen er å teste denne modellen i en prospektiv studie i de nærmeste årene.
Håp om tidlig diagnostikk med blodprøve
I tillegg jobber forskningsgruppen med utvikling av blodprøver for tidlig diagnostikk av krefttypen. Herunder jobber de med undersøkelser av tre forskjellige molekyler: mikroRNA, metabolitter, og proteinprofiler.
– Vi har funnet tydelige tegn på signaturer i blodet som påviser lungekreft, men det er for tidlig å si om de er gode nok for å brukes i praksis i klinikken. Det er fortsatt en vei å gå.
Samarbeidsprosjektet som ledes av Røe kalles EARLYSCREEN, og består av samarbeidspartnere ved NTNU, HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), Universitetet i Tromsø, Universitetet på Kreta, SINTEF og Ålborg Universitetssykehus.
Alt i alt inkluderer EARLYSCREEN mer enn ti forskere, forteller han.
– Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er hele grunnen til at vi har hatt mulighet til å gjøre denne forskningen. Det er en av de mest fullstendige biobankene i verden – i Levanger i Nord-Trøndelag. Det er jo ganske fantastisk i seg selv. Over 120 000 mennesker som har bidratt med historikk og blodprøver, og disse har blitt fulgt opp over mange år.
Røe har tro på at dette datasettet skal føre forskningen videre mot en målrettet og kost-effektiv screening, risikovurdering, og tidlig diagnostikk.
– Det fine med en så stor biobank er at vi kan analysere forskjellen på personer som opprinnelig var friske, hvor noen utviklet lungekreft og noen ikke. Vi sammenligner disse gruppene for å se hvilke biomarkører i blodet som var utslagsgivende på kreftutvikling.
– Vi er også glade for den uvurderlige støtten vi har hatt fra Samarbeidorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU samt IASLC (verdens lungekreftorganisasjon) og ikke minst Levanger sykehus.
Avslutningsvis vil Røe påpeke at lungekreftkalkulatoren – med navn HUNT Lung Cancer Risk Calculator – allerede ligger åpent og tilgjengelig på nett.
Trykk her for å regne ut din egen lungekreftrisiko
– Her kan alle regne ut sin egen lungekreftrisiko. Det kan være et verktøy for å bli inspirert til å slutte å røyke, som er det absolutt viktigste verktøyet for å senke risikoen for lungekreft.
Av Morten Risberg