Home » Fremtidens sykehus » Økt aktivitet og samspill med teknologi
Sponset

Ved å gi barn og unge med funksjonsnedsettelser gode teknologistøttede fritids- og aktivitetstilbud, opplevde flere av de ansatte i kommunene å kunne motivere til deltakelse.

– Aktiviteter blir mindre stigmatiserende med kul og fengende teknologi, sier seniorrådgiver Undine Knarvik i Nasjonalt senter for e-helseforskning. Senteret har nylig gitt ut en rapport om hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for at norske kommuner skal lykkes med velferdsteknologi for akkurat denne gruppen.

Både lek og kommunikasjon

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse satser på utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne gjennom en ny tilskuddsordning.

Målet med ordningen er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelig velferdsteknologi, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. E-helseforskning bidrar til å øke kunnskapen på feltet.

Spill-, språk- og kommunikasjonsverktøyene som testes ut er ment å stimulere til sosial og fysisk aktivitet. Verktøyene viste også at de kunne bidra til bedre kommunikasjon i aktivitetsgruppen.

Tre viktige forutsetninger

– Mange av brukerne vil trenge mange, og til dels omfattende tjenester fra det offentlige gjennom livsløpet. En tidligere rapport har vist at denne målgruppen har gode digitale ferdigheter, sier Knarvik.

I rapporten trekkes det fram tre forutsetninger som helt sentrale for at kommunene skal greie å gjøre velferdsteknologi til en naturlig del av hverdagen for denne spesifikke brukergruppen:

Kartlegging, endringsvilje og forankring

– Mennesker med funksjonsnedsettelser har svært ulike behov. En kartlegging av den enkeltes behov er sentral for å kunne tilby riktig løsning, forklarer Knarvik.

– Videre er det viktig at kommunen selv er villig til endring. Å ta i bruk velferdsteknologi krever en endring i tankesett, mener seniorrådgiveren.

– Så er det helt sentralt at endringsprosessen og målsettingene forankres i hele kommunen; både politisk, administrativt og faglig, fra kommuneledelsen til ansatte i tjenesten, og spesielt hos IT- og driftstjenesten. Ellers reduseres sjansen for å lykkes, sier Knarvik.

Forpliktende ledelsesforankring

Hun forklarer hvorfor det er så avgjørende at tilbudet er toppstyrt.

– Ledere er viktige endringsagenter i enhver organisasjon, og må ha sterkt eierskap til nye tjenester som etableres. Noen må bestemme at dette skal være en del av kommunens tjenestetilbud og forankre det ved å ta det inn i kommuneplan, digitaliseringsstrategi og kommunebudsjett. Et prosjekt blir aldri til noen tjeneste uten at det har denne forankringen, forklarer seniorrådgiveren.

I arbeidet med rapporten har E-helseforskning avdekket at mange kommuner har mindre fokus på å legge inn velferdsteknologistøttede tjenester i kommunebudsjettet, mens de derimot er gode til å forankre aktivitetene opp mot strategiske planer, og inkludere dette som en del av sitt utviklings- og innovasjonsarbeid.

Av Oddny Johnsen, Krysspress, [email protected]

Neste artikkel