Innovasjonsvegring: Hvorfor klarer ikke Norge å skalere det som virker?

Skal vi bruke ti milliarder på noe som egentlig bør gå av seg selv? Norge har fantastiske helsetjenester. Og Norge ligger langt fremme på digitalisering. Men av en eller annen grunn er det svært vanskelig å få de to til å danse sammen. Innovasjonene skjer i andre deler av verden. Og får vi gode prosjekter til å gå, så stopper det stort sett opp der og da.

I dag «piloterer norske kommuner seg i hjel». Det er en av hovedkonklusjonene av det regjeringsoppnevnte Innovasjons- og samskapingsutvalget. De leverte en NOU (Norsk Offentlig Utredning) til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, med tittelen «Den nye velferdskommunen». Det finnes mange gode løsninger i kommuner, men de skalerer ikke. Utvalget foreslår blant annet et skaleringsfond. Fondet skal bruke ti milliarder kroner på å dytte de gode kommunale løsningene rundt omkring i Norge.

Nard Schreurs

Daglig leder og grunnlegger av EHiN, Norges største og viktigste møteplass for helse og teknologi

Samme mønster i helseforetakene

Dette er ikke et problem som er begrenset til kommuner. Også fra helseforetakene får vi samme inntrykk. Gode, små innovasjonsprosjekter dør ofte der de ble født, selv om de beviselig skaper verdi for innbyggerne og sparer samfunnet mye penger. Alle ser på det, ingen vet hvordan det skal løses. Og med de store demografiske utfordringer som Norge har, kan det koste oss dyrt at innovasjon råtner på rot.

En ny, urolig kontekst

Debatten om teknologi har også endret seg vesentlig de siste årene, i takt med en global politisk oppheting og spørsmål om digital uavhengighet. Det er mange kommentarer og artikler om fordeler og ulemper med kunstig intelligens, amerikansk avhengighet, beredskap og en mulig (digital) krig. Det har blitt mye å bekymre seg for, hvis man i tillegg skal drive innovasjon. Skal vi ikke heller tilbake til papir i helsesektoren?

Å lære av techbros

I sin nye bok med tittelen «Techbros – og hvordan Europa kan lære å elske innovasjon» viser Ishita Barua en mulig vei til å få til sterk innovasjon. Barua, som er lege og tek-interessert, skrev tidligere boka «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter».

Boken går litt mot strømmen. Mens de fleste i dag påpeker farene ved amerikanske tek-giganter, prøver Barua å lære av dem, og forsøker å overføre den kunnskapen til Europa.

«Europa var en gang selve episenteret for vitenskapelige gjennombrudd og teknologiske fremskritt. I dag skjer de store sprangene andre steder, og morgendagens teknologi utvikles av andre. USA og Kina leder an i et høyintensivt kappløp der kunstig intelligens og banebrytende forskning driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Europa har derimot blitt stående på sidelinjen.»

Veien videre

De nevnte skaleringsproblemene i norsk helsesektor er en del av utfordringen. Om et fond med mange milliarder vil hjelpe – jeg vet ikke, vi kan prøve. Uansett må vi endre en del av vår kultur rundt innovasjon. Hvordan kan vi henge med i svingene og holde oss oppdaterte? Å lese «Techbros» fra Ishita Barua er en start.