I følge World Economic Forum er det stadig flere investorer som tiltrekkes av ny teknologi som utvikles for landbruk og skogbruk. I Norge er innovasjonsmiljøet på Ås i full gang med å gjøre forskningen om til produkter og tjenester.
– Helt siden Landbrukshøgskolen på Ås ble etablert har det bestandig vært et innovativt miljø og tett dialog med næringen, sier Jorun Pedersen. Hun er administrerende direktør i selskapet ARD Innovation som hjelper forskerne fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) med å omsette forskningsideer til produkter, løsninger og tjenester som kan brukes i det virkelige liv.
Grunnideen er at pengene som går til forskning skal komme tilbake til samfunnet. ARD Innovation bidrar til å gjøre forskningen tilgjengelig ved enten å selge teknologien til eksisterende bedrifter, eller ved å etablere ny industri.
– Vi hjelper både forskerne og studentene med å lykkes, for her på Ås er det et veldig aktivt innovasjonsmiljø også blant studentene. Mye av den innovasjonsutviklingen som skjer er dessuten et samarbeid mellom forskere og studenter. Vi kan vise til mange eksempler på banebrytende innovasjon, smiler Pedersen.
Jorun Pedersen
Administrerende direktør i ARD Innovation
Kan redde verdens potetavlinger
Potetcystenematoder, eller potetål, er en mikroskopisk rundorm som lever i jorda og angriper røttene til poteter. Arealene som blir angrepet kan ligge brakk for potetproduksjon i opptil 40 år, og i Europa har man hittil brukt et giftstoff som egentlig er forbudt å bruke, men som allikevel benyttes på dispensasjon i utvalgte land i EU.
– Nå holder norske forskere på å utvikle en metode som kan gjøre det mulig å styre klekkingen. Hvis de lykkes blir det mulig å rense jorden på en bærekraftig måte uten å bruke gift. Dette har et kjempemessig potensiale og kan bidra til å øke verdens potetavlinger med ti prosent.
Robotikk til landbruket
Det er også takket være innovasjonsmiljøet på Ås at selskapet Saga Robotics så dagens lys. De har utviklet landbruksroboten «Thorvald» som ved hjelp av ulike verktøy for eksempel kan benyttes til å behandle jordbær mot meldugg, ved hjelp av ultrafiolett lys. Den kan programmeres til å plukke bær, eller brukes til å ta slåtten i fôrproduksjon, hvis man monterer på en klippeanordning. Interessen rundt dette produktet er stort og Saga Robotics ligger langt fremme, noe nominasjonen til Landbrukets Innovasjonspris for 2019 er et synlig bevis på.
Fra tre til filet
– Vi har også forskere som ser på alternative måter å bruke trevirke på. En av måtene er å omdanne trevirke til proteiner som kan brukes i fôr, en annen er å utvikle et materiale som blir like sterkt som betong ved hjelp av noen kjemiske prosesser.
– Bærekraft er nøkkelordet for alt som utvikles her. Vi snakker egentlig om kunnskap for livet. Verden trenger mer mat, og da må vi utvikle bedre løsninger enn de vi har i dag, så oppdraget er stort, konkluderer Pedersen.
Av: Tom Backe, [email protected]