Trygg bruk av helsedata, samarbeid og klinisk forankring er nøkkelen til innovasjon i helsetjenesten. Vi har stilt eksperter i bransjen tre spørsmål:
- Hvordan kan helsedata brukes tryggere og mer effektivt i utviklingen av helsetjenester?
- Hvor viktig er samarbeid mellom det offentlige, teknologi og forskning for å drive innovasjon?
- Hva må til for at nye digitale løsninger faktisk tas i bruk i helsevesenet?
Ivar Halvorsen
Leder av IT-utvalget, Legeforeningen
1. Hvordan kan helsedata brukes tryggere og mer effektivt i utviklingen av helsetjenester?
Moderne medisin bygger på forskning, som igjen er avhengig av data. Helsedata er avgjørende for å analysere aktivitet og kvalitet i helsetjenestene. Registerdata gir viktig innsikt, men kan alene ikke alltid avdekke årsakssammenhenger og kombineres derfor ofte med andre metoder for å gi mer presise konklusjoner. Samtidig må det være en god balanse mellom tid brukt på datainnsamling og tid til pasientbehandling, ettersom datainnsamling kan være ressurskrevende.
Helsedata må brukes på en måte som styrker utviklingen av helsetjenesten og ivaretar personvern og pasientenes tillit. Samtykke og mulighet for reservasjon er sentrale mekanismer for å gi pasientene kontroll over egne data.
2. Hvor viktig er samarbeid mellom det offentlige, teknologimiljøer og forskningen for å drive innovasjon?
Innovasjon i helsetjenesten forutsetter tett samarbeid mellom det offentlige, private aktører, teknologimiljøer og forskningsinstitusjoner. Nye løsninger må utvikles i nær dialog med klinikere for å sikre medisinsk forsvarlighet og faktisk nytte for pasientene.
Legeforeningen ønsker en sterk offentlig helsetjeneste med godt samarbeid med private, og understreker behovet for mer forskning i Norge, også på effektene av digitalisering. Manglende forskningsmidler og et sterkt kostnadsfokus begrenser i dag mulighetene for innovasjon og utprøving av ny teknologi. Det må derfor etableres strukturer som fremmer samarbeid, kompetanseutvikling og rammevilkår som gjør innovasjon mulig.
3. Hva må til for at nye digitale løsninger faktisk tas i bruk i helsevesenet?
Nye digitale løsninger må være klinisk forankret og løse reelle behov hos helsepersonell. Det må være enighet om mål, oppgavefordeling og ressursbruk. Hvis «bivirkningene» av løsningene blir for store, vil de ikke fungere i praksis. Løsningene må være enkle å lære, støttet av god opplæring og ha høy brukervennlighet. Lov og forskriftskrav samt personvern må naturligvis være ivaretatt.
Finansiering er en stor utfordring. Det finnes i dag ikke noe samlet investeringsbudsjett for fastleger og avtalespesialister, og i norsk digital helse oppstår ofte gevinstene på andre nivåer enn der kostnadene tas. En statlig satsing, inkludert Helseteknologiordningen, bidrar noe, men bildet er fortsatt fragmentert.
For å lykkes trengs samarbeid mellom teknologer, klinikere og myndigheter, tydelig politisk forankring og god endringsledelse.
Håkon Haaheim
Forskning- og innovasjonsleder, Helseplattformen
1. Hvordan kan helsedata brukes tryggere og mer effektivt i utviklingen av helsetjenester?
Trygg og effektiv bruk av helsedata krever tillit mellom pasienter, helsepersonell, akademia og teknologimiljøer. Ansvarlig datadeling gir bedre samhandling og bryter ned siloer, der fragmentert dataansvar svekker helhetlige løsninger og svekker kvalitet. Partssamarbeid og felles arenaer sikrer at data styrker pasientbehandling, forskning og innovasjon – uten å gå på kompromiss med personvernet. I Midt-Norge har Helseplattformsamarbeidet samlet 34 kommuner og fire helseforetak under én vedtaksmyndighet, med felles datagrunnlag på tvers av primær- og spesialisthelsetjenestene. Helsedataservice er samtidig et viktig nasjonalt grep på registerfeltet, men mangler beslutningsmyndighet til journaldata fra kommuner og sykehus.
2. Hvor viktig er samarbeid mellom det offentlige, teknologimiljøer og forskningen for å drive innovasjon?
Kultur og samarbeid er avgjørende. Allerede fra studietiden bør entreprenørskap og innovasjonskultur dyrkes tverrfaglig i teknologimiljøer og helsefagene. Kliniske miljøer, laboratorier og inkubatorer må være åpne for utprøving og læring. Det offentlige må være mer enn en regulator og garantist for sikker infrastruktur – det må være en aktiv kunde og marked for helseteknologi. Da oppnår vi retning og legitimitet til innovasjon. Samtidig må offentlige etater avstå fra å bruke statsbudsjettet til å utvikle løsninger som konkurrerer med og presser ut nyskaping og næringsliv.
3. Hva må til for at nye digitale løsninger faktisk tas i bruk i helsevesenet?
Digitale løsninger må utvikles i tett samspill med brukerne. Tillit og samarbeid er nøkkelen. Fragmentert offentlig utvikling av teknologi hindrer fremveksten av en sterk og konkurransedyktig helseteknologiindustri. Når det offentlige prioriterer samarbeid med bedrifter og forskningsmiljø, skapes levedyktige løsninger som tas i bruk både lokalt og internasjonalt. Det offentlige fremmer innovasjon og næringsutvikling ved å være en bevisst og aktiv kunde, som en ryggmargrefleks.
Alexander Dahl
VP, Data & AI, Laerdal Medical
1. Hvordan kan vi bruke helsedata tryggere og mer effektivt i utviklingen av helsetjenester?
For oss handler trygghet først og fremst om personvern og sikkerhet. Det betyr at vi må bygge løsninger med privacy by design, og sørge for at ingen uvedkommende får tilgang. Det er avgjørende at pasienten skal eie sine data og ha kontroll over bruken. En måte å gjøre dette på er ved å bruke sertifiserte skyløsninger for helsedata og metoder som data clean rooms og zero-copy, som gjør det mulig å analysere data uten å dele rådata. Og kanskje aller viktigst å ha i bakhodet når vi gjør dette, er å skape et felles økosystem med åpne standarder og API-er så vi sikrer effektivitet. Da kan vi utveksle data og utvikle nye tjenester raskere.
2. Hvor viktig er samarbeid mellom det offentlige, teknologi og forskning for å drive innovasjon?
Vi mener det er helt avgjørende. Det offentlige setter rammer og kan bidra med finansiering, helseforetakene kjenner behovene og har data, mens vi og andre teknologiselskaper har spisskompetanse og gjennomføringskraft. Når vi jobber sammen, får vi løsninger som faktisk fungerer. Et eksempel er hvordan vi nå jobber med en AI-løsning for AMK-sentraler sammen med de som faktisk skal ta den i bruk. Det testes og utvikles i samarbeid, noe som er uvurderlig.
3. Hva må til for at nye digitale løsninger faktisk tas i bruk i helsevesenet?
Vi ser at teknologi alene ikke er nok, det handler om mennesker. God kommunikasjon og involvering er nøkkelen, slik at brukerne opplever at løsningen gjør hverdagen enklere. Vi tror på små piloter som gir rask læring og fleksibilitet, i stedet for store prosjekter som tar år. Og vi må tørre å diskutere hva som er «godt nok» for teknologi: Hvis vi aksepterer at en lege ikke alltid har 100 prosent rett, bør vi stille realistiske krav til AI også.
