Home » Folkehelsen » Den ukjente risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer
Folkehelsen

Den ukjente risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer

Lipoprotein(a) består av et kolesterolholdig LDL-molekyl med en «hale» kalt apolipoprotein(a) bundet til seg. Lengde på «halen» varierer fra individ til individ, og er med på å bestemme hvor høye verdier man har av Lp(a) i blodet. Illustrasjon: Novartis

Høye verdier av lipoprotein(a) er sterkt medvirkende til åreforkalkning og hjerte- og karsykdom. For Rune Øvereng (42) endte det med et infarkt.

Lp(a) er en arvelig risikofaktor for hjerte- karsykdom, hvor omtrent 30 prosent av befolkningen har verdier over det «normale», de fleste uten selv å vite om det.

I løpet av våren og sommeren 2022 opplevde Rune Øvereng (42) stadig oftere brystsmerter, spesielt idet pulsen var på vei ned etter tyngre tak eller en tur med barnevogna. Det gikk han med i måneder, før han ba fastlegen sjekke.

Infarkt som 41-åring

– Med en normalt frisk kropp, uten underliggende sykdommer, var det ikke naturlig å tenke hjertetrøbbel, så legens første mistanke var halsbrann, som jeg fikk tabletter for. Første EKG viste heller ikke noe, men med helseforsikring slapp jeg til hos Volvat i fjor høst. Kardiologen fant ikke noe unormalt da han undersøkte meg, forteller han.

Rune Øvereng

Pasient

Han ble videre testet på tredemølle med EKG og pustemaske, med en puls som oppførte seg normalt under aktiviteten. Da pulsen var på vei ned igjen, opplevde han imidlertid brystsmerter, som gjorde at han umiddelbart ble sendt i ambulanse til Rikshospitalet.

– Der bar det rett på operasjonsbordet, hvor de gikk inn via håndleddet og hovedpulsåren, for å «spyle» og finne ut hvor «proppen» var. En av hovedårene til hjertet var tett. Dette ble løst ved å sette inn et stent, og jeg opplevde det hele som temmelig udramatisk. Hos fastlegen ble det tatt blodprøver, som viste at jeg hadde forhøyet Lp(a) og LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet).

Trening og kosthold

Øvereng har fått medisiner for å senke LDL-kolesterolet som fungerer godt. LDL-kolesterolet hans er nå halvert, men han må belage seg på medikamentell behandling resten av livet.

– Jeg tror det skal bli vanskelig å holde LDL-kolesterolverdiene lave nok uten. Det viktigste er likevel å spise riktig, fysisk aktivitet og trening. Jeg var så heldig å få bli med på hjertetrening i regi av Volvat/Nimi i tre måneder etter infarktet. Så lenge jeg tar medisinene og trener, skal jeg kunne leve helt normalt.

Rune er overbevist om at gode treningsrutiner er avgjørende for forebygging, men er kritisk:

– Informasjonen om slike tilstander kunne helt klart ha vært bedre, ikke minst om betydningen av trening.

Lp(a) – en viktig brikke

– Høy Lp(a) er veldig vanlig i befolkningen. Det er først når verdiene blir svært høye vi ser en reell økning i kardiovaskulær risiko, sier Emil Andreas Asprusten, spesialist i indremedisin og overlege på Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Emil Andreas Asprusten

Spesialist i indremedisin og overlege på Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus

– Hjerte- og karsykdommer har sammensatte årsaker, påvirket av blodtrykk, blodsukker, inaktivitet, røyking og så videre, men i dette puslespillet er Lp(a) én viktig brikke. Jo høyere verdier, desto større betydning får denne risikofaktoren i helhetsbildet, fortsetter han.

Asprusten presiserer at hjerte-karsykdom ikke er den eneste konsekvensen av forhøyede Lp(a)-verdier. Innsnevrede blodkar, som følge av åreforkalkning, kan inntreffe overalt i kroppen.

– Åreforkalkning i blodkarene til hodet kan gi hjerneslag. Er det blodtilførselen til nyrene som rammes, vil det gi nyresvikt. Alle kroppens organer kan rammes dersom deres blodtilførsel svekkes av åreforkalkning. I tillegg til LDL-kolesterol, inneholder Lp(a) også komponenter som i høye verdier driver åreforkalkningen, noe som gjør Lp(a) spesielt skadelig. Oksiderte fosfolipider gir dessuten en forhøyet risiko for trange hjerteklaffer, så her er det flere ting å være obs på, fortsetter han.

Innen indremedisinen er det mange som har tatt til orde for at Lp(a)-testing bør være obligatorisk ved kardiovaskulære legeundersøkelser.

Gir ikke symptomer alene

Asprusten peker på at innsnevring av blodkarene er en naturlig prosess hos oss alle, med alder som den kanskje viktigste faktoren.

– Lp(a) bidrar til å akselerere den prosessen, og kan, ved forhøyede verdier, forårsake hjerteinfarkt i ung alder, slik tilfellet var for Rune, forklarer han.

– Høye Lp(a)-verdier gir i seg selv ingen symptomer, men avdekkes med blodprøver, og er ikke et fenomen som behandles isolert. Behandling iverksettes først etter en samlet kardiovaskulær vurdering. Det er viktig med forebygging som handler om å treffe kloke valg i hverdagen; et sunt kosthold, inkludert fornuftig inntak av sukker og fett, fysisk aktivitet, ikke røyke og vokte blodtrykk og blodsukker. Det er foreløpig ikke tilgjengelige medisiner som kan senke Lp(a) spesifikt. Derfor fokuserer man på å redusere andre risikofaktorer hos de som har høy Lp(a), som å senke LDL-kolesterol og blodtrykk. For hver enhet LDL-kolesterol vi fjerner, reduseres risikoen for hjerte-karsykdom med om lag 20 prosent.

Det er viktig å understreke at høye Lp(a)-verdier ikke er noe som kan trenes bort, eller endres ved en sunnere livsstil, forteller Asprusten. Det er i all hovedsak leveren som produserer Lp(a). Hvor mye den produserer, er kodet i genene våre.

FAKTA

·      Lp(a) ble oppdaget av den norske forskeren Kåre Berg i 1963.
·      Lp(a) er enarvelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
·      Lp(a) ligner på LDL-kolesterol, men har en ekstra «hale» bundet til seg (bilde). «Halen» har varierende lengde og er med på å bestemme hvor høye nivåer man har i blodet.
·      Verdiene blir ikke påvirket av trening eller kosthold.
·      Cirka 30 prosent av befolkingen har verdier over referanseverdien (det som anses som «normalt») på 250 mg/L eller 75 nmol/L. (Data fra Fürst Medisinske Laboratorium)
·      Cirka fem prosent av befolkningen har betydelig forhøyede verdier (over 1000 mg/L eller 250 nmol/L). (Data fra Fürst Medisinske Laboratorium)

Hvem bør få målt Lp(a)?

Norske eksperter anbefaler at Lp(a) vurderes målt èn gang i livet som en del av vurdering av fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom, og spesielt hvis:

• Flere i familien har fått hjerte- og karsykdom i tidlig alder.
• Dersom legen vurderer at du har moderat fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom og informasjon om Lp(a) kan ha direkte betydning for igangsetting av risikoreduserende behandling.
• Du har betydelig forhøyede nivåer av LDL-kolesterol eller har familiær hyperkolesterolemi.

Kilde: https://tidsskriftet.no/2022/12/klinisk-oversikt/hoyt-niva-av-lipoproteina-utredning-og-behandling

Av Jarle Petterson

Neste artikkel