Årets kampanje inviterer til en felles innsats for å styrke vår psykiske motstandskraft i en urolig tid.
Det kommer dager som endrer alt. Noen kriser slår inn med full styrke – som terrorangrep, klimakatastrofer og pandemier. Andre utvikler seg over tid, som den tunge klumpen av uro i brystet, ensomheten som kryper inn i hverdagen, eller samholdet som gradvis forvitrer.
Det eneste vi vet, er at ingen slipper unna. I dag kjenner mange på uro og usikkerhet, i verden rundt oss og i egne liv. Det stiller nye krav til hvordan vi tar vare på vår psykiske helse, som enkeltpersoner og som samfunn.
Hva står på spill?
Når utryggheten brer seg i samfunnet, merker vi det – i kroppen, i relasjonene våre, og i måten vi tenker om hverandre.
Vi står overfor en tid med økende uro. Krig og konflikter skaper utrygghet, økonomisk usikkerhet påvirker hverdagen vår, klimakrisen eskalerer, og teknologiske endringer utfordrer samfunnsstrukturen vi kjenner.
- Hjernen jobber på høygir – den leter etter løsninger, men uten en klar vei videre kan det føre til konstant stress.
- Det blir vanskelig å ta beslutninger – det føles tryggere å gjøre ingenting enn å ta feil valg.
- Du trekker deg unna folk – mange holder ting for seg selv, men det kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.
- Du blir mer defensiv eller irritabel – stress kan gjøre at vi ser problemer der det ikke er noen, eller at vi avviser hjelp vi egentlig trenger.
- Fellesskapet rundt deg svekkes – i tider med uro ser vi at mistillit og splittelse øker. Når vi føler oss truet, leter vi etter fiendebilder i stedet for løsninger.
Langvarig usikkerhet kan gjøre oss mer urolige, stresset, sårbare og mindre tillitsfulle. Det svekker dømmekraften vår, og øker risikoen for psykiske lidelser. Når vi ikke føler oss trygge, søker vi enkle svar og tydelige fiender. Dette tærer på evnen vår til å stå i motgang, både som enkeltmennesker og som samfunn.

Motstandsdyktige nærmiljø
Når usikkerheten vokser eller når livet tar uventede vendinger – hvordan står vi best rustet?
Psykisk beredskap handler om vår evne til å tåle det vi ikke har kontroll over. Og så handler det om det vi bygger rundt oss av trygghet, fellesskap og strukturer som gjør det lettere å stå i motgang.
Da trenger vi:
- Arbeidsplasser, skoler og nærmiljø som tar aktive grep for å inkludere, bygge tillit og skape tilhørighet
- Kunnskap om hva som hjelper når det stormer
- En kultur som tåler ubehag, ulikhet og som normaliserer psykiske utfordringer
- Trygge samfunnsstrukturer som beskytter under kriser
Vi tåler mer når vi vet hva vi står i, kjenner våre egne grenser – og har støtte når det trengs. Og vi tåler mer når omgivelsene våre bidrar til trygghet og tilhørighet.
Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap
Vi vet at de neste årene kan bli vanskelige. Spørsmålet er: Hvordan kan vi stå sammen i det?
- Hvordan kan vi ruste arbeidsplasser, skoler og lokalsamfunn til å bli mer psykisk motstandsdyktige?
- Hva kan vi lære fra de som har opplevd store livsomveltninger før oss?
- Og hva kan vi gjøre i dag, for å stå stødigere i morgen?
Mennesket er bygget for å tåle – men ikke alene. Psykisk beredskap handler ikke om å fjerne usikkerhet, men om å finne trygghet i måten vi møter den på. Når vi deler erfaringer, bygger fellesskap og styrker det vi faktisk kan påvirke, blir vi mer robuste.
Morgendagen har alltid vært uforutsigbar. Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap.
Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober er en internasjonal FN-dag som markeres i mer enn 150 land, på ulike måter, for å fremme bevissthet om psykisk helse.
Les mer på verdensdagen.no