Har man kols, har man høy risiko for å få hjertesvikt, hjerteinfarkt og slag. Det er en tett sammenheng mellom disse sykdommene. Derfor er det viktig å utrede kolspasienter for hjertesykdommer, og motsatt.
Peder L. Myhre er overlege og førsteamanuensis ved hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus. Han forteller at sammenhengen mellom kols og hjerte- og karsystemet først og fremst handler om at de deler risikofaktorer.
— Spesielt røyking øker risikoen. Folk som har røyket har en betydelig økt risiko for både kols og for hjerteinfarkt og hjertesvikt, sier Myhre.
Peder L. Myhre
Overlege og førsteamanuensis ved hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus
— Det er også sånn at mange pasienter som får kols, ikke dør av lungesykdommen, men av hjertesykdom som utvikles sekundært. Kols gir stor påkjenning på hjertet, siden hjertet pumper blodet gjennom lungene og tilbake til hjertet. I tillegg har kolspasienter tegn på kronisk betennelse og lavere nivå av surstoff i blodet. Det påvirker også hjertet negativt, sier han videre.
Bør være bedre samhandling
Kolspasienter som blir innlagt på sykehuset med forverring av lungesykdommen, har i forbindelse med dette også betydelig økt risiko for akutt hjertesykdom, og død som følge av det.
— Derfor er det viktig at de som jobber med kolspasienter er oppmerksomme på samtidig hjertesykdom. Og motsatt, at de som jobber med hjertesykdom også tenker på kols, sier Myhre.
— Gøy å se at pasienten blir så mye bedre
Kols og hjertesvikt har ganske like symptomer, der hovedsymptomet er tung pust. Man bør finne ut om tungpusten skyldes hjertesvikt eller kols.
— Mange pasienter med kols er veldig plaget med pusten og orker knapt å gå over stuegulvet. Hvis vi oppdager hjertesvikt og begynner behandling mot det, føler de seg ofte raskt mye bedre. Det er gøy å se disse pasientene bli så mye bedre. De tror gjerne at vi har bedret kolsen, men så er det hjertesvikten vi har behandlet, sier Myhre.
Er man i tvil om kolspasienten har hjertesvikt, finnes det en blodprøve man kan ta som forteller noe om stress på hjertet. Denne blodprøven kan tas på alle pasienter der man mistenker hjertesvikt, uavhengig av kols. For å avdekke hjerte- og karsykdom, finnes det et scoringssystem legen kan fylle ut for å kalkulere risiko.
Finnes mye god behandling
— Pasienter med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer bør behandles med kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medisiner hvis det er for høyt. I tillegg er det mye spennende som skjer på behandling av overvekt og fedme, sier Myhre.
Ved hjertesvikt, finnes det flere forskjellige medikamentklasser som kan endre prognoser og føre til at pasienten lever lenger.
— Betablokker bremser stress på hjertet, men kan virke litt negativt på luftveiene. SGLT-2-hemmere har vist seg å virke positivt på hele spekteret av hjertesvikt, og fungerer bra også for pasienter med kols som utvikler hjertesvikt, sier Myhre.
Ved behandling av kols brukes ofte en trippelbehandling der pasienten får tre virkestoffer i én behandling. Det ene virkestoffet er kortisonbasert, som demper betennelse. De to andre virkestoffene åpner luftveiene.
Slutt å røyke og begynn å trene
Det er mye pasienten kan gjøre selv for å redusere risiko og bedre både kols og hjertesykdom. Røykeslutt er det alle viktigste.
— Vi har solide data som viser at trening, gjerne høyintensitetstrening og styrketrening, gir bedre prognose ved hjertesvikt og hjerteinfarkt. Man bør også trene selv om man har både kols og hjertesvikt, sier Myhre.
Mye spennende forskning
Overlegen forteller at det er mye spennende forskning på gang både på hjertesykdom og kols. Han trekker frem spesielt noen pågående hjertesviktstudier, også i Norge, der det forskes på å på å slå ned betennelse i kroppen.
— Og så forskes det mye på slankesprøyter. Det skal bli spennende å se om disse slankesprøytene også forebygger hjertesykdom og død, eller om de bare pynter på fasaden, sier han.
Av Marte Frimand