Den norske helsetjenesten står foran flere utfordringer, som demografi, ulike folkehelse- og ulikhetsspørsmål, og folks forventninger til helsevesenet. Den siste tiden har også lært oss at i vår globaliserte tid spres virus som ild i tørt gress, noe som også gir sine utfordringer med kapasitet og leveranser.
– Samtidig som vi skal møte helsetjenestenes utfordringer, skal vi også utvikle helsetjenesten, og da er forskning, teknologi, innovasjon og samhandling med næringslivet viktig, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet.
Fahlvik påpeker at vi har mange likheter og felles utfordringer med våre naboland, men at noe er særnorsk.
– I alle våre rike land har vi høye forventninger som pasienter og pårørende. I Norge er vi blant de ypperste til å si: «I verdens rikeste land, må vi da ha råd til …», sier hun.
Anne Kjersti Fahlvik
Områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet
Gode samarbeidspartnere
Et forhold som skiller Norge fra Sverige og Danmark, er at vår helsenæring er yngre og ikke en tilsvarende hjørnestein-næring som i våre naboland. Som en viktig næring for våre naboer, er arbeidsplasser, eksportinntekter og tradisjon for et godt samspill mellom helsetjenestene og næringen annerledes enn hos oss.
– Helsetjenestene våre sitter på viktig innsikt og infrastruktur. De kjenner problemene og de har kunnskap, utstyr, data og pasienter. Dette gjør dem til en attraktiv utviklingspartner for næringsliv, og sammen kan et slikt partnerskap bli vinn-vinn-vinn for helsetjenesten, pasientene og næringslivet, sier Fahlvik.
En voksende næring
– Og så er helsetjenstene våre internasjonalt anerkjent og dermed en attraktiv referansekunde for den voksende, norske helsenæringen, sier direktøren, og legger til at den norske helsenæringen vokser stadig, og har stort mangfold.
– Det er et veldig spekter i alt fra IKT, e-helse og velferds- og medisinsk teknologi, til diagnostikk, vaksiner og legemidler. Helsenæringen i våre naboland er en stor verdiskaper, og det er store muligheter også for norske bedrifter, sier hun.
Mye god forskning
Fahlvik forteller at det foregår mye og god helseforskning og innovasjon, og også samarbeid mellom helsetjenestene og næringslivet. Men vi trenger nok mer systematikk og å samle innsikter og resultater, slik at vi fortere kan gå fra gode prosjekter og piloter til bredere bruk og nytte.
– Dette må vi løse ved systemtilnærming, samspill og skalering. Vi må ha en felles forståelse for hva vi skal adressere og hvordan. Helt generelt er vi gode på samspill her i Norge. Vi er et lite land og vi har folk som har tillitt til hverandre og som snakker sammen. Det bør ikke være så vanskelig å få til et godt samspill også innenfor helse, sier hun.
Norsk produksjon
– I en global verden, kan Norge også være et sted der man produserer ting. Høykvalifisert arbeidskraft er billig i Norge, og mange store, internasjonale selskaper har lagt produksjonen sin til Norge, sier Fahlvik.
– Vi har teknologien, gode biomedisinske miljøer, og vi er langt fremme i digitaliseringen. Her ligger mange forutsetninger til rette for at helsenæringen kan vokse, sier hun videre.
Av Marte Frimand